Spyfluer er en familie av insekter i ordenen tovinger. De fleste spyfluer er omtrent 10–12 millimeter lange, men størrelsen varierer fra 3 til 18 millimeter. Artene som holder til på våre breddegrader er gjerne blå, grå eller grønne. De er svært vanlige over hele verden, og særlig der mennesker befinner seg. Kontroll med forekomsten av spyfluer spiller en avgjørende rolle for menneskers helse og velferd.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Calliphoridae
Spyfluer utvikler seg fra egg, via larver til voksne insekter. De gjennomgår flere larvestadier før et puppestadium. Den fullstendige forvandlingen er kjent fra de tidligste tider og er dokumentert på papyrus i Det gamle Egypt allerede 1550 år før vår tidsregning (fvt.).
Spyfluer er viktige nyttedyr fordi de bryter ned døde dyr i naturen, men denne rollen er også noe som gjør at de omtales med en viss avsky. I Homers Iliaden (19. sang) uttrykker Achillevs frykt for spyfluer fordi de la egg som frembrakte «ormer» i døde mennesker og gjorde dem ugjenkjennelige.
Spyfluer kan i noen tilfeller opptre som alvorlige skadedyr. Tørrfisk som henger på hjellene kan lett angripes, og store verdier kan gå tapt. Navnet spyflue kommer antagelig av dette, at fluene «spyr ut» eggene sine på matvarer. Spy stammer fra det gammelnordiske spyja og betyr 'noe som støtes ut eller sprøytes ut'. På dansk kalles også eggene til spyflua for spy. På tysk er navnet Schmeissfliege og på engelsk blow fly eller carrion fly. (Kilder: Språkrådet, Den Danske ordbog og Ordnett.)
I medisin og veterinærmedisin er spyfluer forbundet med både sykdom og behandling. Larver av noen spyfluearter kan penetrere huden på levende dyr og deretter fortære dyrenes vev mens dyret ennå lever. Dette er kalt myiasis, noe som her til lands forekommer spesielt hos sau på Vestlandet. Også mennesker kan få spyfluelarver i sår, noe som er vanlig i tropiske deler av Amerika og Afrika, men i Norge er dette sjelden. Noen spyfluelarver spiser kun dødt vev, og har vist seg nyttige i behandling av kroniske, betente sår på mennesker.
Spyfluer brukes om to insektfamilier; Calliphoridae og Rhiniidae. I Calliphoridae finnes om lag 1200 arter i hele verden, mens det i Rhiniidae er kjent omtrent 350 arter. I Norge er det kjent 45 arter, som alle hører til Calliphoridae. De to familiene er ikke så nært beslektet med hverandre som man tidligere har trodd. Derfor er ikke spyfluer noen gyldig kategori i biologisk systematikk, hvor artene skal grupperes etter slektskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.