spiseredskaper

Kniven må sies å være den eldste del av bestikket, selv om den kunne ha en videre funksjon. Lenge var spisekniven spiss og kunne da også brukes som gaffel. Kjent er Ludvig 14s forbud i 1669 mot å lage spisse kniver; mange årsaker har vært angitt. Moten med avrundede knivspisser bredte seg fra det toneangivende franske hoff og har holdt seg siden.

Også skjeen kjennes fra oldtiden, laget i tre eller horn. Så lenge det var vanlig å føre skjeen med hele hånden, var skjeskaftet kort, men på 1600-tallet ble det vanlig å holde skjeen med tre fingrer. Skaftet måtte da være langt og ble etter hvert flatt. Bladet gikk over fra en rund til en mer oval form, noe som også hang sammen med spiseskikken.

Gaffelen kom i bruk relativt sent som spiseredskap. Omkring år 1600 vakte det fremdeles oppsikt blant reisende i Italia å se folk bruke gaffel. De gafler som kjennes derfra i middelalderen, var helst beregnet til saftige dessertfrukter, konfekt og lignende. Utover på 1600-tallet ble gafler fortrinnsvis brukt til varm mat, men fortsatt var det vanlig å bruke fingrene. De eldste gafler har vanligvis to tinder, senere gikk man over til tre. I løpet av 1700-tallet ble fire tinder mest alminnelig.

I store deler av Øst-Asia er det mest vanlige spiseredskapet spisepinner, som har sin opprinnelse fra Kina i andre årtusen fvt. Spisepinner består av et par tynne pinner som holdes mellom tommelfingeren og de andre fingrene i samme hånd. De lages som regel av bambus, tre eller plast.