Spiseredskaper regnes nå å bestå av grunnelementene kniv, skje og gaffel. Som spiseredskaper har de høyst forskjellig alder, og det er også store geografiske og sosiale ulikheter i utviklingen. I store områder er bestikk av denne sammensetning ukjent. Kniv, skje og gaffel med samme mønster og i større antall ble ikke alminnelig før på 1700-tallet, og da bare i høyere sosiale lag. Siden har spisebestikket utviklet stadig flere spesialformer.
spiseredskaper

Bestikk
Kniv
Kniven må sies å være den eldste del av bestikket, selv om den kunne ha en videre funksjon. Lenge var spisekniven spiss og kunne da også brukes som gaffel. Kjent er Ludvig 14s forbud i 1669 mot å lage spisse kniver; mange årsaker har vært angitt. Moten med avrundede knivspisser bredte seg fra det toneangivende franske hoff og har holdt seg siden.
Skje
Også skjeen kjennes fra oldtiden, laget i tre eller horn. Så lenge det var vanlig å føre skjeen med hele hånden, var skjeskaftet kort, men på 1600-tallet ble det vanlig å holde skjeen med tre fingrer. Skaftet måtte da være langt og ble etter hvert flatt. Bladet gikk over fra en rund til en mer oval form, noe som også hang sammen med spiseskikken.
Gaffel
Gaffelen kom i bruk relativt sent som spiseredskap. Omkring år 1600 vakte det fremdeles oppsikt blant reisende i Italia å se folk bruke gaffel. De gafler som kjennes derfra i middelalderen, var helst beregnet til saftige dessertfrukter, konfekt og lignende. Utover på 1600-tallet ble gafler fortrinnsvis brukt til varm mat, men fortsatt var det vanlig å bruke fingrene. De eldste gafler har vanligvis to tinder, senere gikk man over til tre. I løpet av 1700-tallet ble fire tinder mest alminnelig.
Spisepinner
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Østby, Per Bredo (2007). Norsk bestikk: sølv, plett, barnebestikk og emaljert mokka, Norges Gullsmedforbund
- Østby, Jon Birger (1983). Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk. Med tegninger av Torill Sand, Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.