spindelvev – Store norske leksikon

Traktedderkopper spinner et traktformet nett, enten i et hjørne innendørs, eller utendørs blant planter eller i bergsprekker og andre hulrom. Edderkoppen sitter i nettet og venter på at et bytte skal bli fanget.

Traktedderkopp

Av RickP.

Lisens: CC BY SA 3.0

Spindelvev, også kalt edderkoppspinn, er silketråder spunnet av edderkopper. Mange edderkopper spinner fine fangnett, men spindelvevet kan være av mange forskjellige typer. Alle edderkopper spinner sikringsnett når de beveger seg. Mange spinner retrettnett som brukes når de er i ro, eller flygetråder som de bruker til å sveve over større avstander. Edderkoppene spinner nett rundt eggene sine. Mange edderkopper lager klebrige fangnett som de bruker til å fange bytte, og de lager forskjellige varianter. Én av typene er hjulspinn, andre typer er teppespinn og volumspinn.

Faktaboks

Også kjent som: edderkoppspinn

Hvordan edderkoppen spinner

Edderkoppspinn brukes ikke bare til å lage fangstnett, men også til å pakke inn byttet og lagre det.

Korsedderkopp legger byttet i edderkoppspinn

Av Adrian Eugen Ciobaniuc/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Edderkoppene har 2–3 par spinnevorter på bakkroppens bukside nær spissen. Fremre og bakre par er todelte, meget bevegelige og kan «pendle» over underlaget under spinningen. I spissen av vortene er det tuber og tapper.

Edderkoppene har sju forskjellige typer spinnekjertler, og silketrådene kan være både tørre og klebrige. De er som et perlekjede med klebrige perledråper på en tråd. Silken består av lange proteinmolekyler som stivner når de kommer ut av kroppen. Silketrådene har en svært stor slitestyrke. Hos en gruppe edderkopper finnes det et lite organ foran vortene, cribellum, med flere tusen spinnetuber som avgir en blå tråd av utrolig finhet. Elektronmikroskopiske undersøkelser har vist at enkelttrådene har en tykkelse på 15 nanometer.

Ved hjelp av kamformede klør og spesielle hår på beina drar edderkoppene silken frem, tvinner og ordner trådene til forskjellig formål. Spinneevnen bruker de på forskjellig vis.

Ulike typer edderkoppspinn

Sikringstråd

Alle spinner sikringstråd når de beveger seg, men ikke alle lager fangnett.

Retrettspinn

Mange spinner retrettspinn til bruk under hvile, hudskifte eller overvintring.

Spinn rundt egg

Eggene omgis med spinn, enten festet til underlaget, opphengt i en tråd eller edderkoppene bærer eggspinnet med seg.

Flygetråd

I vind oppsøker mange edderkopper et høyt sted, vender hodet mot vinden og kaster ut tråd inntil denne fester seg et sted lenger borte. Edderkoppene kan på denne måten lage bro over små kløfter, vannløp og lignende. På samme måte spinner mange edderkopper, særlig unge, en flygetråd: Når tråden er så lang at den bærer dyret i vinden, slipper det taket i underlaget og kan føres langt av sted.

Spinn rundt byttet

Mange edderkopper spinner et nett rundt byttet for å hindre at det unnslipper og for å gjøre det ubevegelig.

Spermiespinn

Hannen spinner et lite nett hvor han plasserer spermiene før paring.

Fangnett

Edderkoppenes fangnett er av forskjellige typer og tillater fangst av mange ulike typer byttedyr: volumspinn, teppespinn, traktspinn og hjulspinn.

Volumspinn

Limsnørespinn er en spesiell type av volumspinn, hvorfra rekker av tråder går ned til marken. Trådene er bare klebrige nederst, hvor de lett brytes av. Hvis krypende smådyr fester seg til limtråden, trekker edderkoppen byttet opp i nettet som en fisker trekker inn snøret.

Andre edderkopper kaster slynger av klebrig spinn over byttet for å fange det, mens korsedderkoppen pakker byttet som er fanget i nettet inn i et stramt silkespinn. Noen edderkopper graver ganger i jorden og kler dem innvendig med silke. Flere fugleedderkopper og andre arter forsyner også utgangen med et hengslet lokk.

Teppespinn

Vannedderkoppene lager et horisontalt teppespinn mellom planter nede i vannet og bringer luft ned under teppet så dette danner en dykkerklokke.

Spinn hos ulike edderkoppfamilier

Traktedderkoppene spinner et retrettspinn, og fra dette utgår et traktformet fangnett. Edderkoppen beveger seg på oversiden av nettet for å fange byttet.

Matteveverne spinner små, tette tepper som dekker fordypninger i bakken. Disse er lett å se når de er dekket av morgenduggen. Matteveverne har ikke noe retrettspinn, og beveger seg opp/ned på undersiden av nettet.

Kjeveedderkoppene og hjulspinnerne, som den velkjente korsedderkoppen, spinner et hjulspinn. Dette er et omfangsrikt fangnett bestående av et varierende antall radier og spiraler.

Spinneteknikk

Korsedderkoppen spinner et hjulspinn. Først spinner den en brolinje som forankres til et fast fundament. Brolinjen forsterkes, og fra midtpunktet spinnes en ny tråd som strekkes ut til den får en Y-form. Denne Y-en utgjør sentrum av nettet og tre radier. Gradvis tilføres flere radier. Deretter begynner den å spinne en spiral, som går ut fra sentrum og knyttes til radiene. I begynnelsen er spiralen ganske åpen, men etter hvert tilføyes nye omdreininger av klebrige tråder, slik at strukturen blir tettere. Til slutt spinner den en signaltråd til retrettspinnet slik at den kan bli varslet når et bytte havner i nettet. Ofte lager den nye nett hver kveld, og den spiser gjerne det gamle nettet for å gjenbruke proteinene. Korsedderkoppens spinn er store, hjulformede og gjerne plassert loddrett.

Kjeveedderkoppenes hjulspinn ligner korsedderkoppens, men er vanligvis mindre, gjerne i en vinkel eller plassert vannrett. I sentrum av kjeveedderkoppenes nett er det et hull. Dette er ikke tilfelle i korsedderkoppenes hjulspinn.

Les mer i Store norske leksikon

edderkopper

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Edderkopper

Jon Kristian Skei

Dr.scient