spiker

Spiker fremstilles i spikermaskiner, enten med varm- eller kaldsmiing av metallet (se smiing), som opprinnelig kan være i form av tråd eller plater. Hodet blir stuket opp. Spiker for utendørs bruk er forsinket eller er laget av ikke-korroderende materiale.

Spiker betegnes dels etter materialtypen, slik som stålspiker, messingspiker og kobberspiker. Dels etter fremstillingsmåten, som klippspiker og trådstift, eller etter bruken; kassespiker, bygningsspiker, dykkspiker (dykkert), pappspiker med flere. Spiker kan være skarpkantet eller rund. Spikernes størrelse angis etter lengde og tverrmål, vanligvis i millimeter.

Spikrene slås inn i arbeidsstykket enten med hammer eller med spikerpistol. Spikeren holder sammen materialene i spikerens lengderetning ved hjelp av sin overflatefriksjon. Derfor har spiker ofte en ganske ru overflate.

Den aller eldste bruken av spiker (negler) kan dateres tilbake til Det gamle Egypt; det er funnet bronsespiker fra omkring år 3400 fvt.

Industriell framstilling av spiker i Norge kom i gang da Christiania Spigerverk i 1853 ble etablert i Nydalen i Oslo. Produksjonsprosessen var i mange år basert på varmsmidd spiker, men ble etter hvert erstattet av en mer moderne prosess med utgangspunkt i valset flattjern. Utgangsmaterialet var skrapjern, som etter oppvaring ble smidd under vanndrevne hammere.

Etter hvert ble det opprettet et stort antall spikerverk og spikerfabrikker i Norge, men alle er nå nedlagt.

• skrue
• bolt
• nagle