Spettefamilien består av små til forholdsvis store (7,5-60 cm) fuglearter med rett og spisst nebb. Hos underfamilie spetter er nebbet dolkformet egnet til tromming som er en av spettenes form for sang, uthakking av redehull og søk etter mat. Tungen kan strekkes langt utenfor nebbspissen slik at insekter i trange ganger kan hentes ut. Tungespissen har mothaker og det skilles ut et klebrig sekret fra en kjertel under tunga slik at det blir lettere å få tak i insektene. Stjertfjærene er stive hos spetter, og fungerer som støtte for kroppen når de sitter på en trestamme. Vingespissene er avrundede, og flukten foregår vanligvis i lange buer. Noen arter er svarte og hvite, eller grønnlige, mens svartspetten er som navnet sier svart. Fargetegninger i hodet viser forskjeller mellom kjønnenes.
Når spettene hakker mot stammen med en fart på ca. 20 km/t, er det godt gjort at hjernen ikke skades. Noen av tilpasningene er et spesielt oppheng i tungebeinet som holder ting på plass, et svært spisst nebb som går litt inn i treet og ikke bråstopper, og en svampformet beinsubstans i kraniet mot nebbasis som demper støtet på kraniet mer enn på nebbspissen. Denne beinsubstansen virker omtrent som en tjukkas i gymsalen for dere som har landet hardt på den uten ubehag.
Hos underfamilie vendehalser har vi bare en art i Norge, nemlig vendehals. I motsetning til spettene trekker den ut av Norge om vinteren til områdene sør for Sahara, den er brunspraglet, og hakker ikke ut reirhull eller lager hull i trestammer for å søke etter mat.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.