Speilingssymmetri betyr i fysikken det at en speilvendt prosess kan foregå med like stor sannsynlighet som den opprinnelige prosessen. Speilingssymmetri spiller en svært viktig rolle i elementærpartikkelfysikk.
Å speile et fysisk system betyr å skifte fortegn på den romlige koordinaten (posisjonen) og på farten, og dermed på bevegelsesmengda (også kalt drivet) for alle partiklene i systemet.
Banespinnet (også kalt drivmomentet eller impulsmomentet, på engelsk angular momentum) til en partikkel, som er (vektor-)produktet av posisjon og bevegelsesmengde, vil dermed ikke skifte fortegn ved speiling. Egenspinn (som klassisk svarer til rotasjon om egen akse) skifter heller ikke fortegn ved speiling.
Sterk vekselvirkning og elektromagnetisk vekselvirkning samt gravitasjon er symmetriske ved speiling, mens svak vekselvirkning bryter speilingssymmetri. Ofte, og spesielt i kvantefysikken, brukes ordet paritetssymmetri i stedet for speilingssymmetri. Se paritet.
Generelt er det slik at alle ekte vektorer, som for eksempel posisjon, fart, akselerasjon, bevegelsesmengde og elektrisk felt, skifter tegn ved speiling. Derimot er det slik at psevdo-vektorer (som vektorproduktet av to vektorer) ikke skifter tegn. Dette gjelder eksempelvis spinn (egenspinn og banespinn) og magnetfelt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.