Fly

Flyfrakt: Gods lastes om bord i fly.

Fly
Av /Shutterstock.
Sorteringsbåndet sørger for at pakkene havner på riktig utkjøringsrampe.
.

Spedisjon er å organisere og gjennomføre godstransport, forsendelse eller mottagelse av varer for en annens regning, men i eget navn, mot en godtgjøring.

Faktaboks

Uttale
spedisjˈon
Etymologi
av latin ‘sende av gårde’

Spedisjon omfatter også det å ekspedere, tollbehandle, lagre, omlaste og videresende gods. Spedisjon omfatter videre det å ha kontroll og tilsyn med all dokumentasjon tilknyttet oppdraget.

Spedisjon er prosesser som inngår i de tjenestene som speditøren tilbyr og organiserer for sine kunder.

Speditører jobber med frakt på land, sjø og fly, både i inn- og utland. De finner fraktløsninger og har kunnskap om ulike frakt, lagring, tollregler og jus knyttet til frakt. I tillegg til kunnskap om geografi, sikkerhetsregler og kommunikasjonssystemer innen logistikk og transport. Noen speditører har egne terminaler og lagre, mens andre kjøper denne tjenesten hos en tredjepart.

Prosessene organiseres av speditører og vareeiere. Speditører har nettverk av samarbeidspartnere både i Norge og Europa. Samarbeidspartnere organiserer nettverk av biler og ruter for «dør-til-dør» eller andre løsninger.

Spedisjonsfaget er viktig for verdenshandelen fordi den knytter sammen produsenter, leverandører og andre aktører i verdikjeden over hele verden. I Norge har butikker epler fra Argentina, kiwi fra New Zealand og møbler fra Kina takket være speditørenes virksomhet som organiserer nettverk og knytter markeder sammen. Globale logistikk- og transportløsninger er viktig for næringslivets transporter.

Mange varer kommer fra land utenfor Europa via store europeiske havner eller med fly til eller fra oversjøiske land. Når det er bestilt transport av varer til Norge, starter speditørens arbeid overfor tollmyndighetene. Det skal gis melding om alle varer til tollmyndighetene før ankomst til Norge. Når for eksempel skipet ankommer norsk havn, må speditøren få lossetillatelse før kunden kan motta varene. Det er viktig at fraktdokumenter samsvarer med fakturadokumentene til varene. Er det avvik her kan tollmyndighetene kreve en forklaring og det kan føre til forsinkelser.

Typer spedisjon

Containerskipet HMM Algeciras i Rotterdam havn.
Et av verdens største containerskip, HMM Algeciras, losser ved hjelp av store containerkraner i Rotterdam havn i Nederland.

Det er egne speditører for henholdsvis landtransport, spesialfrakt, sjøfrakt og flyfrakt. Større spedisjonsfirmaer dekker gjerne flere fagområder og kan ta hånd om både nasjonal og internasjonal spedisjon. Kurertransport er også en spedisjonstjeneste. Speditørene tilbyr også faglig rådgivning til transportbrukere.

Landtransport

Lastebiler ved lastedokk i Aberdeen
.
Lisens: CC BY 2.0

Landtransport er transport med bil eller bane eller i kombinasjon over lengre avstander. Bilfrakt er et godt alternativ for større sendinger og bedre tid. Dette passer for gods i Norge eller til og fra Europa. Bilfrakt kan også kombineres med fly- og sjøtransport.

Man kan bestille fulle biler eller delpartier for parti- eller stykkgods. Bestiller man full bil, går bilen direkte fra hentepunkt til mottaker. Ved partigods og mindre sendinger samlastes godset, hvor det blir kjørt til terminal og deretter distribuert til mottaker.

Flyfrakt

Boeing 747

Store fraktfly omfatter blant annet Boeing 747, Boeing 767 og Airbus A340. Bildet viser et Boeing 747 fraktfly.

Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Gjennom globale agentnettverk kan flyspeditører arrangere innhenting fra alle verdens hjørner i samarbeid med nasjonale og internasjonale nettverk av leverandører.

Flyfrakt er alt fra å sende en liten pakke til å chartre et fly. Eksempler på flyfrakt er skipsdeler, medisiner, hjelpesendinger ved katastrofer, farlig gods og kurertransport.

Emballasje

For stykkgods og partigods stilles det krav til emballering. Godset skal være emballert slik at det tåler samlasting. Det skal være godt innpakket og ha tett bunn. Det skal ikke være mulig å tilføre godset uønskede gjenstander uten å bryte forsegling, rive eller stikke hull i plast eller lignende. Varer som medisiner, legemidler og sensitive matvarer må fraktes ved riktig temperatur.

Bransjen

De største spedisjonsselskapene i Norge er DB Schenker, Postnord, Kuehne+Nagel, Posten Bring, DHL og DSV. De ti største spedisjonsselskapene har cirka 50 prosent av omsetningen i bransjen i Norge. De 50 største spedisjonsbedriftene i Norge hadde en omsetning på 58 milliarder kroner (2021). 14 selskaper hadde over én milliard kroner i omsetning.

Spedisjonsbedriftene endrer seg i takt med endringer i markedet. Noen satser på pakker i takt med veksten i netthandelen, mens andre viser en trend mot frakt av større sendinger, småpartier og partifrakt. I partifrakt er det sterk konkurranse fordi et økende antall mindre og mellomstore bedrifter kan tilby landsomfattende tilbud gjennom allianser. Flere lastebilselskaper har landsomfattende tilbud, noe de store spedisjonsselskapene tidligere var alene om.

Pakketransport øker i takt med omlegging av folks kjøpsvaner, men fortjenesten for speditør og lastebilselskap er lav.

Det er kamp om markedsandeler. Før koronapandemien i 2020 var det høy fortjeneste på internasjonal flyfrakt. Nå er det mer usikkerhet knyttet til flyfrakt.

Landbasert pakketransport med utleveringssteder som «Post i butikk», har de siste 20 årene endret distribusjonen til sluttbruker. Trenden ser ut til å være at aktørene etablerer egne hentesteder (depoter) der kundene enten kan hente selv, eller få varene levert helt hjem mot et ekstra gebyr.

Roller

Speditøren

Speditørrollen kan omfatte følgende ansvarsområder:

  • Formidling av transportoppdrag med eller uten ansvar for utførelse
  • Utførelse av transport selv, eller innleie av utførende transportør

I internasjonal transport vil speditøren også ordne med grensepassering og tollbehandling på vegne av kunden.

Speditørene har egne befraktere som megler transportløsninger med bil, skip, fly eller jernbane. Befrakteren har en nøkkelrolle i speditørenes logistikkløsninger. Befraktning handler om å gjennomføre logistikkoperasjonene i praksis, herunder anskaffe/leie transportmidler for frakt av varer.

Avsender

Den som ønsker å sende varer, har flere plikter som må følges opp før varene kan sendes. Vegtrafikkloven definerer varer under transport og de plikter som følger med godstransport mot betaling.

Avsenderen er i korthet ansvarlig for følgende:

  • at kun gods som er tillatt å transportere, blir levert til fraktfører (den som utfører transporten)
  • at godset er forskriftsmessig emballert, klassifisert og merket på korrekt måte
  • at transportdokumenter er fullstendig utfylt

Avsender skal også holde fraktfører skadesløs for tap og skader dersom avsender ikke har oppfylt sine forpliktelser. Ekstra kostnader, venting og retur av varer kan føre til ekstra kostnader. Dersom en tredjepart pålegger fraktfører ytterligere ansvar ut over det som er avtalt, kan fraktfører ha krav på erstatning fra avsender (oppdragsgiver).

Avtalen mellom avsender og fraktfører skal fremgå av transportavtale og/eller fraktbrev.

Lov om vegfraktavtaler beskriver kravene til fraktbrev og ansvaret for hver av partene. Fraktbrev i papirversjon består av tre kopier, en til avsender, en til fraktfører og en som følger godset. Internasjonale fraktbrev inneholder flere elementer enn nasjonale fraktbrev, og inkluderer frakt, tilleggskostnader, tollavgift, innførselsavgifter og andre kostnader tilknyttet transporten.

Fraktfører (transportør)

Fraktfører er den som utfører den fysiske transporten. Det kan være et firma som driver lastebilselskap, rederi innen sjøfrakt, flyselskap som driver flyfrakt, og andre transportører.

Fraktfører må forsikre seg at mottatt gods stemmer med det som er oppgitt i fraktbrevet før overtakelse. Fraktbrevet er et bevis på at fraktavtale er inngått og beskriver varen som skal transporteres. Avsender skal forsikre seg om at fraktbrevet stemmer med utlevert gods.

Terminal og lager

I spedisjonsarbeidet inngår også terminalhåndtering, sortering og lagring av godset. Noen speditører har egne terminaler og lagre, mens andre kjøper denne tjenesten hos en tredjepart (se tredjepartslogistikk).

Grossister

Grossister kjøper inn varer fra flere produsenter og selger varene videre til forhandlere og butikker. Grossister vil være en del av logistikken fra produsent til sluttbruker. Forretningsideen er at de kan oppnå bedre priser gjennom stordriftsfordeler enn det hver enkelt butikk kan få på egen hånd.

Trenden er at grossistene overtar mer av den inngående transporten fra produsenter til eget lager. De gjør direkte avtaler med transportører og disponerer ofte egne semitrailere. Speditørene får dermed også konkurranse fra egne kunder. Dette har økt makten til grossister, særlig dagligvaregrossistene har satset på å ta over mer av verdikjeden.

Butikkhandel

Butikker er steder der forbrukeren kjøper sine varer. Tradisjonelle butikker med et lokale for salg av varer har de senere årene møtt stadig mer konkurranse fra netthandel og hjemlevering. Butikkene har blitt utstillingslokaler hvor kundene kan se det fysiske produktet, mens logistikkbransjen har overtatt mer og mer av transporten hjem til folk eller til arbeidsplassen.

Tollbehandling

Regelverket om vareførsel, tollavgift og andre innførselsavgifter kan medføre kompliserte og tidkrevende prosesser i samhandlingen med tollmyndighetene, og dette kan gjøre handel med utlandet krevende for den som ikke har spesialisert seg på slikt. Speditørene har spesialisert seg på tollbehandling, og har et godt samarbeid med Tolletaten.

Den som innfører en vare til tollområdet er pålagt å melde fra (levere tolldeklarasjon) til norske tollmyndigheter om varene som innføres. Opplysningene i deklarasjonen er grunnlaget for tollverdi, statistikk og beregning av tollavgift og andre innførselsavgifter. Tollmyndighetene kontrollerer deklarasjonen gjennom en tollbehandling. Når tollbehandlingen er fullført, og eventuelt tollavgift og andre avgifter er betalt, fristiller tollmyndighetene varene for valgt prosedyre (for eksempel fri disponering).

Organisasjoner og avtaler

FIATA (International Federation of Forwarders Association) tilbyr en rekke verktøy for elektronisk handel inkludert elektronisk datautveksling (EDI) og strekkode for speditører. NSAB er en avtale mellom de nordiske speditørforbundene og transportkjøpernes organisasjoner som regulerer avtaleforholdet mellom partene. Konflikter kan likevel bringes inn for retten selv om denne typen dokumenter ikke er en del av lovverket.

NHO Logistikk og Transport organiserer bedrifter som tilbyr logistikk- og spedisjonstjenester i Norge. Bedriftene kan ha egne transportmidler eller innleie av transportører, eller en kombinasjon av egne transportmidler og innleie. Spedisjonsbedriftene kan være spesialisert på for eksempel flyfrakt, landtransport, sjøfrakt og lignende, andre kan dekke alle transportsektorer nasjonalt og internasjonalt.

Fagfelt og utdanning

Faget omtales og inngår i andre tverrfaglige områder innen logistikk, Supply Chain Management og mange spesialistfunksjoner. Eksempler på dette kan være lagring, terminaltjenester, tollbehandling, grensepassering, transport av farlig gods, temperaturregulerte varer med mer.

Høyere utdanning tilbys ved flere utdanningsinstitusjoner. Fagskolen Innlandet gir fagutdanning i logistikk og transport på Gjøvik og Jessheim. Skolen samarbeider med Akershus fylke og Jessheim videregående skole. Logistikkoperatører tilbyr fagbrev i logistikkfaget. Bransjeorganisasjonene har også egne utdanningstilbud. Universitetet i Stavanger tilbyr bahelorgrad i toll, vareførsel og grensekontroll.

Logistikkoperatørfaget omfatter aktiviteter som er nødvendige for å forflytte varer fra mottak via konsolidering, rangering og opplasting. De viktigste hjelpemidlene for logistikkoperatøren er truck, lastbærer (pall), container, pakkebur, strekkodeleser, sorteringsbånd, personlig datamaskin (håndterminal) med flere. Arbeidsplasser kan være på lager, terminal, spedisjonssted og lignende.

Logistikkfaget bygger på militær tenkning med tydelige strukturer og rutiner. Faget ble profesjonalisert på 1960-tallet, og på 1970-tallet ble det utviklet verktøy og metoder for å redusere logistikkostnadene til næringslivets transporter. Nå er logistikk en samling fagområder knyttet sammen med ulike internettbaserte tjenester.

Faget har også fått flere navn, men handler om fysiske og administrative funksjoner knyttet til å anskaffe, håndtere, transportere og levere ferdigvarer, råvarer og materiell ved hjelp av speditører, transportører og andre deltagere i logistikkprosessene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dreyer, Heidi, med flere (2013). Intelligent Goods in Transport Systems, NTNU
  • Grønland, Stein Erik (2010). Logistikkledelse. Cappelen Akademisk
  • Hauge, Bernhard og Spurkeland, Einar (2009). Godstransportens vilkår og praksis. NKI-Forlaget
  • Hovi, Inger Beate og Hansen, Wiljar (2011). Rammebetingelser i transport- og logistikkmarkedet. TØI rapport 1150/2011
  • Ottesen, Gunnar (2014). Transport og logistikk. Fagbokforlaget
  • Spurkeland, Einar (red. 2014). Innføring i logistikk og transport. Cappelen Damm Akademisk
  • Spurkeland, Einar og Galaasen, Charles F. (2017). Logistikkoperatøren. Fagbokforlaget
  • Spurkeland, Einar (2018). Transportbestilleren: Innføring i transportbestilling for godstransport. Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg