sotsnipe

Med en kroppslengde på 29–33 centimeter er sotsnipa en forholdsvis stor snipe, omtrent på størrelse med ei gluttsnipe. Om sommeren er fjærdrakten helt svart med små hvite flekker på oversiden av vingene. På denne tiden er beina røde eller brunsvarte. Overnebbet er mørkt, mens indre del av undernebbet er rødt.

Om vinteren har sotsnipa en lysegrå ryggside, mens undersiden er nærmest helt hvit. Ungfuglene har en brunspraglet ryggside, mens brystet og buken er jevnt tverrvatret. Både unge sotsniper og voksne i vinterdrakt har røde bein.

Unge sotsniper og voksne i vinterdrakt kan forveksles med rødstilk. Sotsnipa er imidlertid noe større og har en slankere, mer elegant kroppsbygning. I tillegg har sotsnipa lengre bein og et lengre, tynnere nebb med en svakt nedbøyd spiss. I flukt kan sotsnipa skilles fra rødstilk ved sine ensfargede vinger uten hvit vingebakkant. Et karakteristisk ovalt hvitt felt som strekker seg fra overgumpen til nakken, er også typisk for sotsnipa.

Sotsnipa hekker i nordlige deler av Fennoskandia, og utbredelsen strekker seg østover i et belte gjennom nordlige deler av Russland, nesten helt til Stillehavet. Hekkesesongen tilbringes fortrinnsvis på myrer og tundra med spredt furu- eller bjørkeskog. I Norge hekker sotsnipa årvisst bare i Finnmark, og i 2015 estimerte BirdLife Norge bestanden til å være mellom 6000 og 8600 par.

Sotsnipas diett består hovedsakelig av virvelløse dyr, og i hekkesesongen overveiende av vannlevende insekter. I andre deler av året spiser den også små krepsdyr, bløtdyr, børsteormer og små fisk. Under næringssøk vader sotsnipa gjerne så dypt som beina tillater, og den kan også gjennomføre kortere svømmeturer.

Kullet består normalt av fire egg som legges på bakken i tørr vegetasjon. Eggene ruges utelukkende av hannen i 22–24 døgn. Ungene forlater reiret kort tid etter klekking og blir flygedyktige når de er omkring fire uker gamle. Hunnen deltar ikke i pass av ungene, og forlater ofte hekkeområdet allerede en uke før klekking.

I den tidlige fasen av hekkeperioden er sotsnipa svært anonym og kan derfor være vanskelig å oppdage. Etter klekking er imidlertid hannen svært vokal dersom ungene trues av fare. Han kan da opptre svært aggressivt og angriper gjerne predatorer som nærmer seg ungene.

Sotsnipa er en langdistansetrekkfugl, og flertallet av de som hekker i Norge antas å tilbringe vinteren i Sentral-Afrika. De ankommer hekkeområdene i Finnmark i første halvdel av mai. Hunnene, som ikke deltar i omsorgen for ungene, starter trekket tilbake mot Afrika allerede i juni. Hannene følger etter fra siste halvdel av juli, mens ungfuglene starter trekker sørover i august.

• fugler
• vadefugler
• snipefamilien

• BirdID: Faktaside om sotsnipe