sommersar

Sommersar er en ettårig urt, 10–20 centimeter høy med grenet stengel, smale blader og små, røde blomster. Den har mørkegrønne, smale og spisse blader og bittesmå hvite eller lyserøde blomster.

Sommersar kommer opprinnelig fra middelhavsområdet.

Bladene brukes i matlaging, enten friske eller tørkede. Smaken er skarp, pepperaktig og aromatisk med undertoner av timian.

I matlaging passer sar sammen med fet mat som pølse, kjøttfarse, svin- og fårekjøtt. Dessuten er urten velegnet sammen med bønner (derav navnet bønneurt), og som smakstilsetning i gryteretter, sauser og supper. Urten har også blitt brukt som peppererstatning i tidligere tider, noe som de lokale navnene pepperurt og fattigmannskrydder henspiller på. Sar mister mye av smaken ved varmebehandling og bør tilsettes mot slutten av koketiden.

Sar har utbredt bruk i det bulgarske kjøkken der den kalles chubriza (chubritsa/tschubritza), som også er navnet på en bulgarsk krydderblanding.

Eterisk olje fra sar brukes innen aromaterapi.

Sar har blitt brukt som mat- og medisinurt siden langt tilbake i tid. Det var romerske soldater som spredte saren nordover i Europa. Sar var en av mange urter som fra 1600-tallet ble dyrket i urtehagen på Akershus festning, men munkene hadde ikke lov å dyrke den i klosterhagene, da det ble sagt at den kunne være en fare for kyskheten. Planten var kjent for å virke seksuelt prestasjonsfremmende, og det latinske navnet satureja skal være avledet av satyr, som igjen har gitt oss ordet satyriasis, som betyr sykelig kjønnsdrift hos menn.

Innen folkemedisinen har sar blitt brukt mot blant annet vond hals, fordøyelsesproblemer og astma. Blad fra sar skal også lindre sviende insektstikk.

• leppeblomstfamilien