smed

Smeden arbeider særlig med å fremstille og reparere maskindeler, beholdere, beslag, verktøy og andre stålkonstruksjoner under varmebehandling.

Smeden jobber gjerne i et verksted eller driver egen smie.

Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift.

• Første året: vg1 håndverk, design og produktutvikling
• Andre året: vg2 smed.
• Deretter jobber man to år som lærling innen smedfaget i en bedrift.

Læretiden avsluttes med en svenneprøve.

Hvis man har minst fem års relevant praksis i faget kan man ta en teoriprøve og gå opp til svenneprøven som praksiskandidat.

Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven.

Kunsten å smi har fra tidlig tid vært høyt utviklet i Norge. Dyktige smeder kjennes ved navn allerede fra 1300-tallet både i Oslo, Bergen og Stavanger og flere landdistrikter.

På 1600-tallet fikk smedfaget eget laug, som bestod helt til 1869 til tross for laugsforbudet i håndverksloven av 1839. Man skjelnet i eldre tid mellom grovsmed, kleinsmed, sporemaker, knivsmed og naglesmed. Dessuten regnet man med til faget lilleurmakere, grovurmakere og børsemakere.

I 1729 ble det fastsatt nye grenser for faget, som ble delt i to, grovsmeder og kleinsmeder, med hver sine laug. I Oslo ble grovsmedlauget og kleinsmedlauget i 1935 slått sammen til ett laug.

• lærling
• svenneprøve

• Mesterbrevloven (Lovdata)
• utdanning.no: smed