slave

Gjennom historien har det vært mange måter å bli gjort til slave på. Som oftest har det skjedd under og etter erobringskriger. Slik er det nære forbindelser mellom slaveri og framvekst av imperier. Det er både Romerriket, Det osmanske riket, europeiske kolonier og kriger og rivalisering mellom imperiemakter eksempler på. For seierherrene var det mer lønnsomt å gjøre krigsfanger til slaver enn å henrette dem, og samtidig som det var mindre risikofylt og mer lønnsomt å plassere dem i leirer. En annen inngang til slaveri var å røve mennesker fra deres lokalsamfunn og by dem fram på egne slavemarkeder. Etter at den første generasjonen ble slaver, gikk denne tilstanden i arv til barn som ble født som slaver.

En annen vei inn i slaveri var å bli dømt for forbrytelser eller brudd på gjeldende samfunnsnormer. Det er også mange eksempler på at noen solgte seg selv, sine barn eller andre familiemedlemmer for å overleve hungersnød eller andre kriser. En variant av dette er gjeldsslaveri av samme grunn, der låntaker er bundet til långiver til gjelda er betalt. Ofte var vilkårene så brutale at slaveriet varte livet ut, eller kunne overføres til neste generasjon.

Selv om det ikke var tilfelle over alt, hadde de fleste slaver til felles at de ble hentet langt utenfra. Det var vanskeligere å rømme om de skilte seg ut når det gjaldt språk, identitet, religion, hudfarge eller klær. Slik ble de dømt til å være på utsida av samfunnets flertallsbefolkning. På plantasjene i USA og Karibia fra 1700-tallet møtte europeere sjelden frie afrikanere, og de satte derfor likhetstegn mellom det å være svart og det å være slave. Det la grunnlaget for rasisme og forakt for mennesker med en annen hudfarge. Å se på andre som mindreverdige, gjorde det lettere å behandle dem som mindreverdige og bruke dem som slaver.

På samme måte som det var mange veier inn i slaveri, var livet som slave heller ikke det samme over alt. Det vanligste var å bli satt til tungt arbeid, som det var for dyrt eller vanskelig å finne andre til å utføre. Slaveri er først og fremst et økonomisk system med forventninger om høy avkastning på investeringene. Afrikanere ble ikke hentet over Atlanterhavet fordi de var afrikanere, men fordi det var det mest lønnsomme. Slaver var ikke bare arbeidskraft, men kapital som kunne brukes som pant om det var nødvendig å ta opp lån.

Det var nesten ingen begrensninger på hva slaver kunne settes til. Slitet på bomulls- og sukkerplantasjer hørte mest til på 1700- og 1800-tallet. Gjennom historien har de utført mange slags håndverk, gravd fram mineraler, bygd murer, dyrket korn, rodd galeiskip eller underholdt eliten med kunstnerisk virksomhet. Slavehold fantes i tillegg i mange byer, helt fra Athen og Roma i antikken til Algier, Rio de Janeiro og Havanna nærmere vår tid. Langt fra alle har blitt brukt i produksjonen, men er blitt kjøpt for å gi eierne status og prestisje, eller for å vise hvor rike de er. I muslimske land har de også gjort tjeneste i hær- eller rytterstyrker, der noen også nådde høye posisjoner.

Kvinner og barn har utført mange av de samme oppgavene som menn, men de har oftere vært en del av slaveeiernes hushold. Risikoen for å bli utsatt for seksuell vold var høy over alt, men den var særlig høy med nærhet til eierne. I den muslimske verden, men ikke bare der, har hundretusener av kvinner blitt plassert i haremer, gjort til konkubiner eller leid ut til prostitusjon.

Det var også ulike veier ut av slaveri, selv om det ikke forekom så ofte. Noen kunne bli fri som takk for lojalt arbeid, eller som en del av eierens testament. Iblant var det mulig å dyrke eller selge litt mat, slik at det var en sjanse for å kjøpe seg selv fri. En annen vei ut var å rømme eller gjøre opprør, men det innebar en stor risiko for å bli drept eller utsatt for hevnaksjoner. Fra middelalderen ble det sett på som en religiøs og barmhjertig gjerning å frigi slaver i muslimske samfunn.

Fram til inngangen til 1800-tallet var det få tegn til europeisk eller arabisk motstand mot slavehandel og slaveri. De hellige skriftene til de tre verdensreligionen i Midtøsten så på det å eie andre mennesker som en del av naturens orden, guds skaperverk eller som en følge av syndefallet. De som tjente godt på slavesystemet og dets bidrag til en global handels- og industrikapitalisme, hadde også sine grunner til å forsvare det. Men utover på 1800-tallet begynte dette å endre seg, selv om ingen slaver noen gang fikk erstatning sammen med sin frihet.

I dag regnes slaveri som en forbrytelse mot menneskeheten og et alvorlig brudd på FNs menneskerettighetserklæring. Men dette hindrer ikke at slaveri og slavelignende forhold fortsetter på nye måter og under nye navn.