skred fra fast fjell – Store norske leksikon

*Skredtyper fra fast fjell. Gjentatte steinsprang danner urer. Steinskred avsetter ofte tunger, og fjellskredavsetninger er gjerne kaotiske med rygger og hauger og kan nå over til motsatt dalside.*

Skredtyper fra fast fjell

Av Stein Bondevik.

Lisens: CC BY SA 3.0

Steinsprang har gjennom tusenvis av år ført til dannelse av en langstrakt ur nedenfor Øyberget i Skjåk kommune, Innlandet.

Ur, Øyberget

Av Johannes Hardeng.

Lisens: CC BY SA 3.0

Skred fra fast fjell er skred som utløses direkte fra berggrunnen. Skredene består derfor hovedsakelig av biter fra selve fjellet. Det kan være alt fra blokker store som hus til nedknust steinstøv.

I Norge klassifiseres skred fra fast fjell ut fra volumet som raser ut, og litt etter bevegelsesmønsteret og hvordan avsetningene ser ut. De ulike typene er steinsprang, steinskred og fjellskred. Steinsprang er oftest mindre enn 100 kubikkmeter, steinskred vanligvis mellom 100 og 100 000 kubikkmeter og fjellskred er større enn 100 000 kubikkmeter.

Internasjonalt klassifiseres skred fra fast fjell etter hvordan skredet beveger seg, og ikke etter størrelsen, slik som i Norge.

Tabell over skred fra fast fjell

Type	Volum	Prosess/bevegelse/avsetninger
Steinsprang	mindre enn 100 m³ (men kan også være noe større)	Individuelle steinblokker faller, hopper, spretter og ruller nedover uten særlig kontakt med hverandre. Ved hyppige steinsprang samles blokkene nederst i skråninga og bygger opp ei ur. De minste partiklene stopper øverst i ura, mens de største blokkene går lengst ned.
Steinskred	100–100 000 m³	Mellomting mellom steinsprang og fjellskred, blokkene har ofte kontakt med hverandre i skredprosessen, beveger seg ved glidning og rulling, drar ofte med seg andre masser nedover. Avsettes i tunger i skråninga med usorterte masser.
Fjellskred	større enn 100 000 m³	Fjellmassene blir knust opp i mindre biter og beveger seg hurtig nedover fjellsida som en massestrøm. Går svært langt, ofte kan strømmen krysse dalbunnen til motsatt dalside og bevege seg oppover den. Avsetningene er kaotiske med hauger og rygger, der de største blokkene ligger på overflata. Fjellskred kan demme opp elver. Ved nedfall i innsjøer og fjorder kan det oppstå flodbølger/tsunamier.

Årsaker

Skred fra fast fjell forekommer i områder med bratt og eksponert berggrunn. Vann som trenger ned i sprekker i berggrunnen kan redusere friksjonen og dermed stabiliteten ved å øke vanntrykket eller ved kjemisk forvitring. Permafrost som tiner er en typisk destabiliserende faktor for fjellskred, mens frostsprengning er den viktigste faktoren for utløsning av steinsprang. Bergartstypen er avgjørende for skredaktiviteten, både med tanke på skredenes størrelse og frekvens. Sprø og oppsprukne bergarter med svakhetssoner og lagdeling som heller ut fra fjellveggen er faktorer som vanligvis vil føre til relativt høy skredaktivitet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

NGI (2014) Skred – skredfare og sikringstiltak: Praktiske erfaringer og teoretiske prinsipper. Universitetsforlaget.
Furseth, Astor (2006) Skredulykker i Norge: En historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet oss de siste 500 år. Tun Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skred

Stein Bondevik

Professor, Høgskulen på Vestlandet