Skolehjemmene kombinerte oppgaver som skole og som barnehjem og var i over hundre år en egen gruppe tvangsinstitusjoner for barn. Fra midten av 1800-tallet gjalt dette anstalter som var opprettet for å redde og forbedre barn og unge som hadde vist dårlig oppførsel eller var utsatt for grov omsorgssvikt og skulle vernes mot ødeleggende oppvekstvilkår. Samtidig var skolehjem et alternaternativ til fengsel for barn. Fra tiårene rundt 1900 kom også skolehjem og liknende institusjoner i bruk for å beskytte normalskolen og skille ut barn som ikke passet inn i allminnelig folkeskole og kunne være ødeleggende for medelever.
Med vergerådsloven, Lov om Behandling af forsømte Børn af 6te Juni 1896, ble samfunnets håndtering av forsømte barn samlet under ett lovverk. Med dette var Norge blant de første landene i verden med et statlig barnevern. Vergerådsloven var med mindre endringer i bruk fram til den ble erstattet av Lov om barnevern 1. juli 1954. Etter vergerådsloven hørte barnehjem, skolehjem og mange andre institusjoner inn under barnevernets område. Med i Sosialdepartementets første oversikt over barneforsorgen i Norge fra 1924 var 10 skolehjem og 6 tvangskoler. Blant de mest kjente skolehjemmene i Norge var de statlig guttehjemmene Toftes gave på Helgøya i Mjøsa, Ulfsnesøy oppdragelsesanstalt utenfor Bergen, Lindøy utenfor Stavanger, Falstad skolehjem på Ekne ved Levanger i Nord-Trøndelag og Bastøy skolehjem på Bastøy i Oslofjorden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.