Skjeggmeisen hekker i takrørskog, og forekommer lokalt mange steder i Europa og videre østover gjennom Asia. Arten inndeles gjerne i tre underarter. Den ble registrert første gang i Norge i Østfold i 1980, men første hekkefunn ble gjort i 1992. Skjeggmeisa hekker nå fåtallig fra Østfold til Rogaland, men observasjoner er gjort nord til Nord-Trøndelag.
Den norske hekkebestanden antas å bestå av 6–16 par. Skjeggmeisa er, på grunn av liten bestand, klassifisert som nær truet (NT) i den norske rødlista. Arten er ikke klassifisert som truet (livskraftig, LC) i den internasjonale rødlista.
Skjeggmeisa er følsom for kalde og snørike vintre, og bestanden kan bli betydelig redusert under slike forhold. Kombinasjonen av kulde, lite næring (takrørfrø) og korte dager for næringssøk er uheldig. Det virker imidlertid som bestanden er i stand til å bygge seg raskt opp igjen etter en slik reduksjon, noe som kan tilskrives høy kullstørrelse og flere kull i året.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.