Skatteamnesti er en ordning hvor staten gir skattytere som har unndratt skatt muligheten til informere skattemyndighetene om ikke innrapporterte inntekter eller formue i bytte mot tilgivelse av (en del av) straffeskatten som man skulle bli avkrevet hvis Skatteetaten gjennom kontroll ville oppdage underrapporteringen.
skatteamnesti
Skatteunndragelse og offentlige goder
Skatteunndragelse begrenser finansiering av offentlige goder og velferdsytelser, og gjør det vanskeligere å omfordele inntekt. På lengre sikt ødelegger unndragelse legitimiteten til skattesystemet i og med at lovlydige skattytere vil oppleve systemet som urettferdig; det kan undergrave skattemoralen i samfunnet og dermed fundamentet for velferdsstaten.
Skatteamnesti blir brukt for å øke skattelovlydigheten til borgerne; de som har unndratt skatt tidligere kan legge kortene på bordet og bli lovlydig uten å bli straffet (for hardt). Andre virkemidler for å øke skattelovlydigheten er kontrolltiltak og utveksling av informasjon mellom land (for eksempel om bankkontobeløp).
Fordeler og ulemper
Et skatteamnesti har både fordeler og ulemper. Fordelen er at den øker skatteinngangen fra inntekt og formue som ellers ville blitt holdt skjult. I tillegg slipper skattemyndighetene å bruke ressurser på personer som melder fra om skjulte inntekter/formue. Bevisbyrden blir overført fra ligningskontoret til skattyteren: i en amnestisøknad blir det opp til skattyteren å dokumentere alle skjulte inntekter/formue. En annen fordel med en amnestiordning er at den tillater også personer som har arvet et skjult formue å korrigere et illegalt forhold som ikke er et resultat av deres egne valg.
Ulempen med ordningen er at den kan oppfordre til ny skatteunndragelse. Det er særlig et problem når skatteamnestiet har en permanent karakter eller når midlertidige ordninger blir forutsigbare. Det at amnestidøren alltid er åpen eller vil bli låst opp med jevne mellomrom, kan gjøre det mer attraktivt for en skattyter å underrapportere inntekt/formue; hvis han kommer i en situasjon hvor risikoen knyttet til å ha overtrådt skatteloven blir for stor (for eksempel fordi en internasjonal avtale om informasjonsutveksling blir satt i kraft) så vil amnesti fremdeles være en utvei.
I praksis
OECD gir en oversikt over skatteamnestiordninger som finnes i 47 av sine medlemsland. Blant landene med en permanent ordning er det stor variasjon i hvilken grad straffetiltak faller bort. I USA, for eksempel, vil en skattyter som melder fra om unndratt skatt kun slippe strafferettslig forfølgelse. De midlertidige ordninger i USA, derimot, gir i tillegg anledning til bortfall av en del av straffeskatten.
Skatteamnesti i Norge
Norge har siden 1950 en skatteamnestiordning som går under navnet «frivillig retting». I utgangspunktet åpnet ordningen opp for en lavere tilleggsskatt når skattyter eller hans arvinger frivillig retter eller utfyller tidligere gitte opplysninger slik at en riktig skatt kan utlignes. Dagens ordning, som er omtalt i ligningsloven §10-3 nr. 2.c, sløyfer tilleggsskatten i sin helhet. En forutsetning er at rettingen ikke kan anses som motivert av kontrolltiltak som skattemyndighetene har satt eller skal sette i verk, eller av opplysninger utlevert av andre. Det er altså avgjørende at skattyter uoppfordret kommer med riktige og fullstendige opplysninger for at en søknad om frivillig retting kan bli innvilget.
Før 2007 søkte veldig få nordmenn om frivillig retting, men fra 2007 til 2016 mottok Skatteetaten over 2300 søknader. Det er grunn til å tro at økt grad av informasjonsutveksling mellom land har gjort ordningen mer populært.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.