Den originale samiske bearbeidingen av henholdsvis bellinger og skaller skjer ved at lærsiden gnis med stykker av seljebark og bjørkebark. Disse dyppes i et ekstrakt kokt på selje- og/eller bjørkebark. Læret oppnår derved den nødvendige holdbarhet samtidig som det forblir noe stivt. Dette er nødvendig for at fottøyet skal kunne beholde sin form. Læret får ved denne behandlingen en rødbrun farge.
Til et par skaller går det med én gámasgottur (bellinger fra fire ben). Til gállohat går det med to skalleskinn av rein. Søm og forming gjøres for hånd; til tråd brukes senetråd (suotna) fra rein. Skaller skal helst bare brukes i tørr snø eller inne. Inne i skallene bruker samene sennegress, som legges på en bestemt måte rundt hele foten. Sennegresset bidrar til å holde foten tørr.
Skallene har en karakteristisk bøyd tåspiss. Denne tuppen blir sydd på forskjellige måter, alt etter hvor en befinner seg i Sápmi. Ser en på sko fra andre arktiske områder, der en har brukt leggskinn som materiale, finnes det få sko som har denne særegne formen på tuppen. Samene begynte tidlig å bruke ski for å ta seg frem i snøen om vinteren, og det er naturlig å anta at skotuppene har fått denne utformingen for å passe til bindingen, som var en rem på tvers av skien.
I det nordlige Sápmi syr en vinterskoene med sømmen på innsiden. I lule- og sørsamiske områder syr en skallene med noen sømmer på utsiden. Til vintersko velger en enten leggskinn eller gállu/skalleskinn. Skalleskinn var vanlig å bruke til brukssko.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.