sjakknotasjon

Eksempel på utfylt noteringsskjema
Eksempel på et ferdig utfylt noteringsskjema.
Eksempel på utfylt noteringsskjema
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sjakknotasjon er en metode for å skrive ned hvordan brikkene flytter på et sjakkbrett. Notasjonssystemet brukes i alle turneringspartier med lang tenketid. Trekkene som svart og hvit gjør, blir skrevet på et noteringsskjema etter hvert som partiet spilles. Hvis det blir uenigheter om partiets forløp, kan noteringsskjemaet brukes til å rekonstruere partiet.

Sjakkbøker som viser partier eller partisegmenter bruker notasjon, og systemet brukes også for å skrive ned svar på sjakkoppgaver. I fjernsjakk blir trekket man ønsker å gjøre, skrevet på et postkort eller i en e-post. Postsjakk ble forbudt under andre verdenskrig på grunn av mistanke om at sjakknotasjon ble brukt til å sende kodede meldinger. Det finnes eksempler på sjakkstillinger som angivelig viste troppeplasseringer.

Trekkets deler

Et nedskrevet trekk kan bestå av alle de følgende delene. Et minimum er enkle trekk med bønder som kun skrives som feltet bonden går til, altså ledd 3 nedenfor.

  1. Hvilket trekknummer det er, dersom trekket er en del av et parti med flere trekk
  2. Hvilken brikke som flytter
  3. Hvilket felt den flytter til (og eventuelt hvilket felt den flytter fra)
  4. Spesielle trekk som slag eller sjakk får et ekstra tegn
  5. En bedømming av om trekket var bra eller dårlig

Navn på brikken

Forbokstaven i brikkens navn brukes for å identifisere brikken.

Feltnavn

Hvert felt på et sjakkbrett har et unikt navn som angir hvilken rad og hvilken linje feltet er på.
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Alle feltene på et sjakkbrett har et unikt navn som avhenger av hvilken rad og hvilken linje feltet er på. De horisontale radene på brettet er nummerert 1–8, og de vertikale linjene er bokstavert a–h. Hvert felt danner dermed et krysspunkt for rad og linje, akkurat som når man finner frem ved hjelp av koordinater når man leser kart.

Ett brett sett fra hvits side skal ha a-linja helt til venstre, og 1-raden skal være nærmest/nederst. Da blir feltet i venstre hjørne det som heter a1. Feltet til høyre for dette heter b1, og feltet rett over a1 heter a2.

Spesielle trekk

  • Slag: x
  • Sjakk: † eller +
  • Matt: †† eller ++ eller #
  • Kort rokade: 0-0
  • Lang rokade: 0-0-0
  • En passant: ep
  • Forvandling: Man skriver bokstaven til den offiseren bonden forvandles til.

Bedømming av trekk

Partier som er spilt, kan analyseres og kommenteres med tekst og symboler. Den enkleste formen for trekkanalyse er å etterfølge trekket med spørsmålstegn eller utropstegn. De brukes på følgende måte:

  • Godt trekk: !
  • Svært godt trekk: !!
  • Dårlig trekk: ?
  • Trekk som kan tape partiet: ??
  • Interessant trekk: !?
  • Tvilsomt trekk: ?!

Forskjellige former for notasjon

I lang notasjon skriver man både navnet på feltet brikken flytter fra og feltet brikken flytter til. Dette ble brukt mer tidligere, men man opplevde at det ikke økte lesbarheten av trekkene. Nå bruker man stort sett alltid kort notasjon i gjengivelse av sjakktrekk. Den eneste forskjellen er at man ikke skriver feltet brikken flytter fra.

Kort og lang notasjon kalles algebraisk notasjon, siden det er brettets koordinatsystem som blir brukt.

Gamle sjakkbøker brukte en beskrivende notasjon som var langt mer komplisert. Her ble det samme trekket skrevet forskjellig om det er svart eller hvit som flytter, en brikke ble navngitt avhengig av om den kom fra dronningas eller kongens side av brettet, og likeledes ble feltene navngitt relativt til kongen og dronninga.

Eksempelparti

De noterte trekkene leder til at svart blir matt.
Trekkene som er brukt som eksempel på notasjon leder til at svart blir matt etter at hvit forvandler til dronning i 7. trekk.
De noterte trekkene leder til at svart blir matt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Notasjon Forklaring
1.d4 Hvit starter med å flytte bonden foran dronninga to trekk.
1...Sf6 Svart flytter springeren fra g8 til f6.
2.d5 Hvit går videre med samme bonde.
2...c5 Svart flytter bonden foran løperen to felt frem.
3.dxc6 ep Hvit slår bonden i c-linja en passant med sin bonde som står i d-linja.
3...Da5+ Svart sjakker med dronninga ved å flytte den fra d8 til a5.
4.Ld2 Hvit blokkerer sjakken med løperen som flytter fra c1 til d2.
4...Dxd2+ Svart slår løperen med dronninga og sjakker samtidig.
5.Dxd2 Hvit slår dronninga med sin egen dronning.
5...Rg8 Svart flytter tårnet fra h8 til g8.
6.cxb7 Hvit slår bonden på b7 med sin bonde som står på c6.
6...g5 Svart flytter g-bonden to felt frem.
7.bxc8D# Hvit slår løperen på c8 med bonden. Siden bonden er kommet til åttenderaden, så velger hvit å forvandle til en dronning, og svart er matt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Sjakk

Sheila Stanford