sivsanger

Sivsangeren er omtrent tolv centimeter lang og har en karakteristisk hvit øyenbrynstripe. Arten har lys buk og brun overside, med diffuse mørke strekinger på isse, kinn og rygg. Stjerten er bredt avrundet, og i flukt kan den gyllenbrune overgumpen ses. Unge fugler på sensommeren har ofte mørke streker på brystet. Kjønnene er like.

Sivsangeren hekker i tett og fuktig vegetasjon nært ferskvann, men kan også finnes i vierkratt på fjellet eller i jordbrukslandskapet. Den er utbredt over det meste av Europa og videre østover til det sentrale Sibir. I Norge er den relativt vanlig i kyststrøk nord til Helgeland, og også i innlandet videre nordover til Øst-Finnmark. Sivsangeren er en trekkfugl, og overvintrer sør for Sahara i tropisk Afrika.

Sivsangeren plasserer det skålformede reiret i tett vegetasjon nær bakken. Reiret består av gress, dyrehår, spindelvev og andre plantedeler. Det er hunnen som bygger reiret. Arten legger opptil 4–6 gulhvite egg med mørke flekker, og hunnen ruger i fjorten dager. Ungene mates av begge foreldre, og er flyvedyktige etter cirka fjorten dager. Hannen er ikke utpreget monogam, og kan ha mer enn en hunn i løpet av en sesong.

Karakteristisk for sivsangerens sang er lange sekvenser av skurrende krasse toner. Det er ingen fast rytme og de skurrende lydene varierer i tempo. Ofte gjentas hver tone 3–5 ganger før en ny tone starter. Innimellom høres triller av plystrende toner, hermelyder fra andre arter kan også forekomme. Sangen høres på god avstand, og selv om arten gjerne sitter eksponert når den synger er det ofte sangen man hører først.

Varsellyden kan beskrives som et tørt og smattende «tsjekk».

Sivsangeren spise primært insekter, men kan finne næring i bær på sensommeren før migrasjon.

• sangere
• fugler i Norge
• trekkfugler
• rørsanger

• BirdID: Faktaside om sivsanger