Simuleringshypotesen er en hypotese om at hele universet kun er en gigantisk simulering på en svært kompleks datamaskin. Ideen er altså at hele universet og alt som skjer i universet kun er en svært avansert data-simulering og ikke materielle eller virkelige prosesser.

Hypotesen blir i de fleste vitenskapelige kretser avvist som noe man ikke kan teste eller avdekke empirisk, selv om det riktignok finnes enkelte forskere som mener det er mulig å avdekke hvorvidt den er sann eller ikke.

Simuleringsargumentet

I erkjennelsesteori fungerer hypotesen hovedsakelig som ledd i det såkalte simuleringsargumentet, som er ment å gi støtte til en radikal form for global skeptisisme. Ifølge argumentet må man kunne utelukke denne hypotesen for å kunne slå fast at universet eksisterer som noe annet enn en ren data-simulering. Dersom man ikke kan utelukke en slik hypotese, vil derimot en skeptiker kunne bruke hypotesen til å underminere den kunnskapen vi tror vi har om oss selv og verden.

Rent strukturelt hører argumentet sammen med andre klassiske skeptiske argumenter, så som ond-demon-argumentet, Matrix-argumentet eller hjerne-på-tank-argumentet.

Les mer i Store norske leksikon