silofôr

Over 70% av silofôret i Norge lages i rundballer. Det brukes høsteutstyr som presser og pakker fôret raskt i store baller med lag av plast rundt. Alternativet er å pakke fôret i tårn- eller plansilo. Uavhengig av metode, så må fôret lagres lufttett, for å fremme ønsket gjæring med melkesyrebakterier. Melkesyrebakterier sørger for at pH blir så lav at andre bakterier og sopper ikke trives. Prosessen kalles ensilering.

Uavhengig av om man bruker rundballer, plansilo eller tårnsilo, er ensileringsprosessen avhengig av å spille på lag med de gode bakteriene i graset. Dette er melkesyrebakterier, som finnes naturlig på planter. Dårlige bakterier fins også i systemet, og dette kan være E. coli-bakterier og smørsyrebakterier. De ulike bakteriene trives alle ved relativt sure forhold, men er pH lav nok (under 4.0) er det kun melkesyrebakteriene som trives. Hva som er øvre kritiske pH for å unngå smørsyregjæring i surfôr vil variere med tørrstoff-nivået. Jo lavere tørrstoffinnhold, jo surere bør det være for å unngå smørsyregjæring.

Bakterier	Anaerobe	pH	Optimal temperatur( ᵒC)
Melkesyrebakterier	Ja	3.5-4.0	10-35
Smørsyre-bakterier	Ja	4.2-4.5	35-40
Coli-bakterier	Delvis	4.5-5.5	27-35

For å sikre god gjæring tilsettes ensileringsmidler. Midlene tilsettes for at gjæringsprosessen skal komme raskt i gang eller for å hindre muggsopper i å utvikle seg under lagring. Syrepreparater brukes mye, særlig dersom det er mye vann (lite tørrstoff) i fôret. Dersom fôret er noe tørrere tilsettes andre ensileringsmidler, som salter eller bakteriepreparater. Fortørking ved at gresset ligger på bakken en tid har blitt vanlig før pressing, og mellom 25 og 35 prosent tørrstoff regnes som optimalt for å fremme god gjæring.

Gresset blir høstet når det inneholder en optimalt forhold mellom protein, fiber og lett tilgjengelig sukker. Dette vil oftest være ved begynnende skyting av graset, som kan identifiseres ved at blomsterstanden begynner å komme til syne.

Det fins flere mulige årsaker til feilgjæring (bl.a. gjærsopper, muggsopper eller smørsyrebakterier). Smørsyregjæring kan starte når pH kommer over et kritisk nivå (pH 4.2 avhengig av tørrstoff). For å unngå smørsyregjæring er det viktig å få en rask pH-senkning i massen. Maursyrebaserte midler er de mest effektive til å få ned pH raskt, og dermed redusere intensiteten i gjæringa og varmegang. Fortørking reduserer også gjæringsintensiteten.

Gjærsopp og muggsopp konsumerer sukker og melkesyre. Under slik feilgjæring vil pH stige samtidig med at temperaturen øker. Muggsopp produserer dessuten toksiner. Generelt sett bør feilgjæring og varmegang unngås da det reduserer energiinnholdet. Energien i fôret som dyra kunne nyttet går opp i varme. Gjærsoppene forbrenner sukker, melkesyre og en del andre lett fordøyelige stoffer til varme, karbondioksid og vann.

Høyt innhold av ammoniakk (NH3) i fôret skyldes oftest varmegang. Over 5% av total N i form av ammoniakk regnes som uheldig. Ammoniakk stammer fra protein som er brutt ned. Det gir redusert proteinkvalitet i surfôret og nedsatt fôropptak. I en sammenstilling av finske forsøk var nedgangen i surfôropptak på ca. 2 FEm pr. ku døgn når mengde NH3-N økte fra 5 til 15% av total-N.

Tiltak for å unngå feilgjæring og varmegang inkluderer:

• Unngå forurensing av bakteriesporer i fôret. Sporer er spredningsorgan for smørsyrebakterier og kan gi kvalitetstrekk av melka. Slike sporer finnes først og fremst i jord og i husdyrgjødsel.
• Bruk et godt ensileringsmiddel. Rett dosering av maursyre, senker pH effektivt. Det gir et surfôr med høgt innhold av restsukker, som dyra liker godt.
• Fortørking kombinert med lufttett pakking gir et stabilt godt surfôr og ønsket moderat gjæringsintensitet. Likevel er det viktig å ikke overdrive fortørkingen, da det øker faren for mugg og varmgang ved uttak. Tørrstoffinnhold på 25-35 % er optimalt.
• God, luftett pakking av fôret og er helt nødvendig for å unngå varmgang. God pakking er lettest ved ensilering av ungt plantemateriale, god kutting og ved ved å legge på tilstrekkelig vektbelastning i plan- og tårnsilo. For rundballer er det viktig at det ikke blir hull i plasten under lagring ute.

En silofôr som er ensilert bra har noen typiske kjennetegn.

• Fargen bør være lys og gulgrønn framfor en mørk farge som er et tegn på at varmegang har skjedd.
• Silomassen bør være nesten luktfri eller svakt syrlig i lukten. Smørsyregjæring lukter sterkt ubehagelig.
• Konsistensen bør være slik at man kan kjenne igjen strukturen av plantemassen og at den ikke er slimete.

For øvrig vil et godt surfôr være smakelig og ha en god fôrverdi, som igjen er avhengig av utgangsmateriale og høstetidspunkt.

Et dårlig silofôr er bløtt og mørkt, lukter smørsyre, ammoniakk eller av andre ubehagelige stoffer. Det kan ha spor av mugg og varmgang, og kan være direkte helseskadelig for dyrene. Smørsyregjæring har sin årsak i forurensing som kommer med under innhøsting, og at pH ikke kommer raskt nok ned til sikkert nivå. Ammoniakk skyldes proteinnedbryting av bakterier. Mugg har sin årsak i lufttilgang og at det er dårlig pakket eller utett. Framfor anaerobe forhold som melkesyrebakteriene liker blir det aerobe forhold som fremmer vekst av muggsopp. Under slike forhold blir det feilgjæring og varmgang som reduserer kvaliteten på silofôret ved at næringsstoffene i fôret brytes ned og smakeligheten blir dårlig.

• ensilering
• rundballe
• silo (bygning)
• bladsilo
• husdyrernæring