Sildekonge
Sildekongen kan bli over åtte meter lang.
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Sildekonge er en fiskeart i sildekongefamilien (Regalecidae) som hører til ordenen båndfisker. Den anses for å være den lengste beinfisken som finnes. Det er ellers en art man vet svært lite om.

Faktaboks

Etymologi

Familienavnet (Regalecidae) kommer av det Latinske regalis – kongelig.

Vitenskapelig navn
Regalecus glesne
Beskrevet av
Ascanius, 1772
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Sildekonge
Sildekonge på en strand i Mexico.
Av /FishBase.
Lisens: CC BY 3.0

Sildekongen kan bli over åtte meter lang og veie over 270 kilo. Sildekongen har ingen skjell, og mangler også svømmeblære. Kroppen er langstrakt og sterkt sammentrykt fra sidene. Mange individer viser indikasjoner på selvamputasjon av bakkroppen (fra bak gattet/anus). Det er uklart hvorfor dette skjer, men det kan være en form for forsvar mot angrep fra haier.

Ryggfinnen er svært lang, og når sildekongen svømmer, beveger den hele ryggfinnen med en bølgebevegelse.

Rett bak hodet sitter 10–15 lange finnestråler med kjøttfulle fliker ytterst. Disse finnestrålene kan nok med fantasi sies å likne en krone. Bukfinnene består blant annet av en svært lang båndformet finnestråle. Halefinnen er svært liten eller mangler helt.

Kroppen er sølvfarget, med innslag av blå striper. Ryggfinnen kan gjerne være dypt rødfarget.

Navnet

Navnet sildekonge kommer trolig av at den ble observert svømmende i overflaten nær sildestimer, og sammen med den «kongelige kronen» ble det antatt at den var konge over silden.

På latin har den fått navnet Regalecus glesne. Arten ble opprinnelig beskrevet av den norske naturforskeren Peter Ascanius på grunnlag av to eksemplarer funnet ved fiskeværet Glesvær utenfor Bergen (derfor glesne).

Utbredelse

Arten er utbredt i alle varme og tempererte hav. Den oppholder seg vanligvis på store dyp mellom 20 og 1000 meter. Sildekongen er ikke vanlig å observere, men fra tid til annen blir den observert svømmende i overflaten eller drevet i land.

Næring

Sildekongen lever primært av ulike pelagiske krepsdyr slik som krill, småfisk og blekksprut.

Forplantning

Det antas at gytetiden er i perioden fra juli til desember, men svært få studier av dette er tilgjengelig. Larvene er ofte å finne nær overflaten, og kan da i perioder forekomme som bifangst.

Utnyttelse

Det forekommer ikke noe spesielt fiske av arten, og kjøttet oppgis å være geleaktig og lite attraktivt.

Systematikk

Sildekongefamilien (Regalecidae) omfatter tre nærstående arter, hvorav én art forekommer i Norge.

Forskning

Biologien er lite kjent, og arten er svært sjelden observert i levende tilstand. Fra tid til annen blir halvdøde sildekonger observert svømmende i overflaten eller funnet drevet i land i fjæra. Slike funn fører nesten alltid til oppslag i lokalaviser og andre media. Nylig er det også gjort noen få observasjoner av sildekongen i sitt naturlige miljø – på dypt vann. Dette er blitt mulig gjennom utvikling og bruk av videokamera og fjernstyrte undervannsfarkoster (rov; remotely operated underwater vehicle). Disse observasjonene har vist at sildekongen svømmer ved bruk av ryggfinnen. Hele den lange ryggfinnen beveger seg med en bølgebevegelse (danner sinusbølger).

Folketro

Det spekuleres i om sildekongen kan være opphav til noen av våre mange fortellinger om sjøormer – men dette er ganske uklart. Dessverre brukes det ord som sjøorm og monster når arten omtales i media.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Regalecus glesne
Artsdatabanken-ID
42729
GBIF-ID
2400566

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg