Sideritt, Kärnten, Østerrike.
/Krystaller og mineraler.
Sideritt, Selfjord, Telemark.
/Krystaller og mineraler.
Sideritt, spaltestykke, Fauske. 5x4 cm
/Norsk mineralbok.

Sideritt er et gulgrått til brunt mineral som består av jernkarbonat og tilhører kalsittgruppen. Enkelte steder er sideritt en viktig jernmalm, for eksempel i England og Østerrike.

Faktaboks

Også kjent som

jernspat

Uttale

sideritt

Etymologi

av gresk sideros, ‘jern’, og -itt

Engelsk navn
siderite
Kjemisk formel
FeCO3
Sammensetning
karbonat
Hardhet
3½–4½
Massetetthet
3,96 g/cm³
Krystallsystem
trigonalt

Egenskaper og utseende

Sideritt inneholder teoretisk 48 prosent jern, men siden det danner blandkrystaller med de tilsvarende magnesium- og mangankarbonatene rodochrositt (MnCO3) og magnesitt (MgCO3) (se isomorfi), vil jerngehalten vanligvis være mindre på grunn av substitusjon av disse metallene. Mineralet forvitrer lett til limonitt.

Krystallene er romboedriske, gjerne med buete flater, og ofte stripete med avrundede hjørner. Det forekommer ofte i sal-lignendee aggregat, massiv med spalteflater, og sjeldent som korn. Hardheten er 3½-4½ og egenvekten 3,96 g/cm³. Jernspat spaltes lett i tre retninger til romboediske fragmenter (parallellepipeder), er sprø og har ujevnt brudd. Sideritt skilles fra andre karbonater ved farge og høy egenvekt. Fargen er gulbrun til grå, mørkere med økende innhold av mangan, men streken er hvit. Mineralet er gjennomskinnelig med glassglans og har ofte rustbrun forvitringshud. Sideritt brusar i varm saltsyre.

Forekomst

Sideritt er utbredt i en del sedimentære bergarter, gjerne sammen med skifer og kullfløtser. Finnes i såkalt leirjernstein både i blanding med leirmineraler og som diagenetiske knoller og konkresjoner med konsentriske lag. Urene siderittmalmer er leirjernstein og kulljernstein. Mineralet finnes også på hydrotermale ertsganger, ofte i vakre krystaller.

Utbredelse

Sideritt brukes som jernmalm noen steder, spesielt i Storbritannia, Østerrike og Australia.

I Norge

Sideritt er å finne en rekke steder på Østlandet og i Nord-Norge.

På Østlandet i Oslofeltet er det en rekke funnsteder, med blant annet siderittførende hydrotermal kvartsgang i Bamble og eldre funn fra Breigangen gruve i Skien, begge i Telemark. Lengre innenlands i samme fylke er det på Bleka i Seljord funnet sideritt i gullførende kvartsganger, i Gausdalen i Tinn har man kvartsårer med chalkopyritt og sideritt, og i Eidsborg brynesteinsbrudd i Tokke er det meldt om en uvanlig samling av mineraler med anhydritt, dravitt (se turmalin) og sideritt. Lengre nord i Østlandet er det fra Berggård gruve på Holleia i Ringerike meldt om sideritt ved siden av kobbermineraler.

Fra Nord-Norge har man i Fauske funn av sideritt i druser og sprekker i kalkrike glimmergneiser, og fra Rubben i Kirkesdalen i Målselv har man i en manganforekomst funnet sideritt sammen med braunitt i et metasediment.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg