sheol

Sheol er en betegnelse for dødsriket i Det gamle testamentet og Tanakh.

Sheol beskrives som et mørkt dødsrike under jorden (Salmenes bok 86,13 og femte Mosebok 32,22). Alle døde havner i sheol etter døden, uavhengig av sosial status eller tidligere livsførsel (Salmenes bok 89, 48–49). Der fører de døde en skyggetilværelse i støvete omgivelser for alltid. Likevel er det ikke uvanlig å finne bruksgjenstander i graver fra Det gamle Israel. Dette kan tyde på at mange trodde at de døde likevel kunne få bruk for slike gjenstander i sheol.

Noen få steder antyder bibeltekstene at Gud (Jahve) kan kalle de døde opp fra sheol (første Samuelsbok 2,6), eller at noen kan mane frem et gjenferd (første Samuelsbok 29, 1–19), men i hovedsak gir tekstene et bilde av at det ikke kunne være kontakt mellom de levende og de døde. I motsetning til i hva som skulle være tilfelle i Gehenna, var det ingen forestilling om at de døde ble straffet i sheol.

Forestillingen om sheol er svært forskjellig fra hvordan dødsriket ble oppfattet i Det gamle Egypt, men har mange likhetspunkter med det mørke og støvete dødsriket i Babylonia.

I tiden frem mot vår tidsregnings begynnelse vokste det frem en forestilling om menneskets udødelige sjel og om forskjellig skjebne etter døden (Daniels bok 12,2). Dette førte til at det etter hvert ble utviklet ulike ideer om oppstandelse fra de døde og et liv etter døden.