Sennepsoljer kan henvise til olje som kan presses fra frøene av svartsennep og hvitsennep, eller til estere av isotiocyansyre.
Frøene av svartsennep og hvitsennep inneholder ca. 30–35 prosent olje. Oljen består av glyserider av oljesyre og andre fettsyrer.
Sennepsoljer brukes hovedsakelig til industrielle formål, for eksempel til såpe- og smøreoljeproduksjon.
Estere av isotiocyansyre er oftest oljeaktige væsker.
Mange typer er fremstilt syntetisk, mens andre finnes i naturen, for eksempel allylsennepsolje, CH2=CH–CH2–NCS, som finnes i frøene av svartsennep. Oljen foreligger bundet som glykosidet myronsyre (sinigrin), men dette spaltes lett ved hjelp av enzymer. Oljen er flyktig og sterkt irriterende og ble brukt til produksjon av sennepsgass under første verdenskrig.
I frøene av hvitsennep finnes en annen sennepsolje, p-hydroksybenzylsennepsolje, HOC6H4CH2NCS, også den bundet som glykosid. Denne oljen er blitt brukt i sennepsplaster.
Kommentarer (2)
skrev Tarjei Jensen
Her mangler informasjon om hvorfor det er forbud mot å importere og omsette sennepsolje til mat i f.eks. USA.
Det mangler også en beskrivelse av den mest problematiske komponenten av sennepsolje som ikke ser ut til å ha noe norskt navn.
Den samme komponenten finner man i rapsolje, men der foregår det et avlsarbeid for å fjerne den fra rapsolje. Men det er ikke gitt at disse planteoljene blir sunne selv om det største problemet fjernes.
Forøvrig blir oljene mer reaktive når de varmes opp.
svarte Mari Paus
Takk for innspillet! Vi ser på det. Hilsen Mari i redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.