selvberging

Selvberging er evnen til å klare seg selv over lange tidsrom. Begrepet brukes om evnen til å produsere varer og tjenester for å dekke grunnleggende behov som mat, brensel og husly. For å være selvberget kreves både tilgang på nødvendige naturressurser og kunnskap om hvordan man kan utnytte dem.

En husholdning kan sies å være selvberget dersom den produserer alt den trenger selv. I Norge er husholdninger normalt helt avhengig av å kjøpe varer og tjenester for å overleve. Enkelte velger å dyrke egen mat for å i større grad være selvberget. Dette kan også være motivert ut i fra ønsket om å spise sunt, unngå mat med rester av sprøytemidler eller for å redusere eget forbruk av hensyn til miljø og klimaendringer.

Begrepet selvberging kan også brukes på samfunnsnivå. Graden av selvberging viser i hvor stor grad et samfunn er i stand til å skaffe seg de varene og tjenestene det er behov for ved hjelp av egen produksjon og egenaktivitet. Dette kan være særlig viktig ved kriser fordi man i mindre grad blir avhengige av import av varer og tjenester fra andre land.

Begrepene selvberging og selvforsyning brukes noen ganger om hverandre, men kan likevel sies å ha noe ulikt innhold. Selvbergingsbegrepet legger vekt på om grunnleggende behov er dekket og overlevelse mulig ved hjelp av det man kan produsere selv over lange tidsrom. Begrepet selvforsyning legger vekt på om et samfunn eller husholdning produserer de varene og tjenestene det normalt forbruker.

I Norge og andre moderne vestlige samfunn er det et høyt forbruk av varer og tjenester som er produsert i andre land. Overlevelse i form av selvberging kan være mulig i en krisesituasjon, selv om man normalt ikke er selvforsynt. Dette kan imidlertid kreve at man endrer kosthold for å dekke behovet for mat og det kan føre til det ikke lenger er mulig å få tak i alle varer man normalt forbruker. Det kan derfor påvirke opplevd levestandard.