sekksporesopper

Ursekksporesopper, Taphrinomycotina, omfatter i første rekke planteparasitter som heksekostsoppene, men også gjærlignende former som spaltegjær, Schizosaccharomyces og den humanpatogene Pneumocystis jirovecii. Sistnevnte forårsaker en type lungebetennelse som kan være farlig for pasienter med AIDS. Dessuten fins en slekt med fruktlegemer, narreklubbemorkel, Neolecta. Ursekksporesoppene er de mest basale sekksporesoppene.

Gjærsopper, Saccharomycotina, mangler det karakteristiske parkjernestadiet, som ellers kjennetegner alle høyere sopper (se dikaryotisk), dessuten fruktlegemer og kjønnsorganer; hit hører de ekte gjærsoppene (Saccharomycetales), for eksempel ølgjær, men også noen sopper med svakt utviklet mycel.

Ekte sekksporesopper, Pezizomycotina, har parkjernestadium og oftest fruktlegemer, ofte også kjønnsorganer (ascogonier og antheridier).

De fleste sopper som danner lav hører til klassen ekte sekksporesopper.

Operkulat ascus dannes kun hos de større begersoppene og morklene (i orden Pezizales). Ascus er sylindrisk, tynnvegget og med et lokk i toppen, der sporene slynges ut med voldsom kraft når ascus er modent. I noen grupper (for eksempel underjordiske trøfler (Tuber)) er den operkulate ascus ikke lenger i funksjon, og oppfattes gjerne som prototunikate (se over).

Inoperkulat ascus dannes hos sopp som tilhører andre grupper av begersopper, og sopper med perithecier og kleistothecier (se under om fruktlegemer). Den er typisk klubbeformet, tynnvegget og fortykket i toppen som vanligvis er forsynt med en pore eller kanal.

Kleistothecier er små, kulerunde og lukkede. Vi finner dem blant annet hos melduggsopper og løpekuler. Hos sistnevnte er kleistotheciene store.

Perithecier er flaske- til krukkeformete og åpne øverst. Peritheciene er fra noen få mikrometer til millimeter store. Perithecier finner vi blant annet hos kjernesoppene. Her utvikles hymeniet (asci og parafyser, hår som støtter asci) i peritheciet, som har en liten åpning (ostiole) i toppen. Ved sporemodning vil asci strekke seg (de er elastiske) og presses opp i åpningen av ascokarpen. Sporene slynges aktivt ut av ascus. Den tomme ascus faller tilbake i ascokarpen, og prosessen gjentar seg med en ny ascus. Peritheciene kan sitte enkeltvis og er da nesten usynlige eller synlige som små prikker på substratet, eller de kan sitte flere sammen nedsenket i et stroma. Et stroma er et putelignende, ofte «forvedet», og flerårig organ av sterile, kraftig pigmenterte hyfer, ofte svarte («karboniserte»), trolig som en beskyttelse mot solstråling og uttørring. Hos arter med stroma sees peritheciene gjerne i form av åpninger eller små, forhøyede vorter på overflaten av stroma.

Apothecier er skålformete eller uregelmessig foldete. Vi finner dem hos flere grupper sekksporesopper, inkludert de fleste som danner lav. Typiske er de operkulate begersoppene (orden Pezizales), deriblant morklene med stilkete, uregelmessige fruktlegemer. I apotheciene dannes asci og parafyser (til sammen hymeniet) i en åpen, oppvendt skål eller på en uregelmessig foldet, eksponert overflate (morkel-typen). Trøfler er underjordiske, sterkt sammenfoldete apothecier. Mange begersopper inneholder vakre røde, gule, grønne, brune eller svarte pigmenter, som er lokalisert i parafysene. Fargestoffenes funksjon er nokså ukjent, men man kan spekulere på beskyttelse mot ultrafiolette stråler, kanskje kombinert med absorpsjon av varmestråler for å fremme modning av asci. Mange av de store begersoppene og morklene danner ascocarper tidlig om våren med sterk solinnstråling kombinert med relativt lave dagtemperaturer. Det fins mange farlige parasitter blant apothecie-soppene, blant annet i familien Sclerotiniaceae (Leotiomycetes: orden Helotiales), hvor vi har flere representanter som blant annet angriper bær, epler og plommer.

Et ascostroma er en ansamling av sterile, differensierte hyfer hvor asci dannes i hulrom som allerede er utviklet (preformet) inne i et stroma. Stroma kan være flaskeformet (pseudothecium) eller åpent og begerformet (hysterothecium, thyriothecium) og kan overfladisk minne om henholdsvis perithecier eller apothecier. Asci produseres ikke i et hymenium (det vil si i et sjikt). Ascostromale sopper blir nå hovedsakelig klassifisert i klassen Dothideomycetes. Her finner vi den imperfekte svartgryn (Cenococcum), som er en viktig ektomykorrhizasopp. Epleskurv (Venturia inaequalis) er skadesopp på epler – dessverre altfor vanlig.