seiling – Store norske leksikon

Seilbåter krysser mot vinden. Båten til høyre i bildet er på styrbords halser, de to andre er på babords halser.

krysse

Av h00j-A.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Statsraad Lehmkuhl er et norsk seilskip, som har Bergen som hjemmehavn og fremdeles er i aktiv bruk. Skipet er en tremastet stålbark på 1700 registertonn, og ble sjøsatt i Bremerhaven i Tyskland i 1914.

Statsraad Lehmkuhl

Av Bruno Girin.

Lisens: CC BY SA 2.0

Seiling er å drive en seilbåt eller et seilskip framover ved hjelp av vindens virkning på seil, rigg og skrog. Seiling kan også utøves med farkoster med hjul (landseiling, sandseiling) eller meier (isseiling). Også ski- og skøyteløpere kan benytte seil som fremkomstmiddel.

Fysiske prinsipper

En seilbåt blir drevet fram av krefter som utvikles av laminære vindstrømmer over seilenes le- og losider (aerodynamiske krefter) og av strømmens virkning på skroget. Seilteknikken består blant annet i å stille seilene etter vindens styrke og retning (trimme riggen), regulering av seilføringen, manøvrering ved hjelp av roret og navigering.

Historie

Mennesket oppdaget tidlig muligheten til å benytte vindens kraft til framdrift av flåter og båter ved å spenne opp en dyrehud som vindfang. Egypterne hadde seilfartøyer på Nilen allerede 6000 år fvt. De var sannsynligvis også de første havseilere, men gjennombruddet for havgående fartøyer kom med fønikerne cirka 1500 fvt. Den eldste fritidsseilbåten vi kjenner til, er dronning Kleopatras lystfartøy fra rundt 50 fvt. Seiling som idrett (seilsport) oppstod i Nederland på 1600-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Seiling

Morten Jensen