Sediment er løse masser som er avsatt på jordoverflaten, også under vann, og består av bruddstykker fra berggrunn, biogent materiale og/eller kjemisk utfelte mineraler. Sediment kan dermed både ha klastiske og ikke-klastiske bestanddeler.
Ved diagenese kan sedimentene herdes til faste bergarter, som kalles sedimentære bergarter.
De klastiske (eller detritale) bestanddelene i sediment er enten mineralkorn eller bergartsfragmenter. Begge deler er forvitrings- og erosjonsprodukt fra fast fjell (se også forvitring, erosjon), altså bergarter på land. Transportmåten (med luft, vann eller is), transportlengden samt egenskapene til bergarten avgjør kornform og kornstørrelsen ved avsetningstidspunkt. I en klastisk avsetning dominert av fin sand finner vi mest mineralkorn, i grov sand og grus vil bergartsfragmenter dominere. Selv om sediment kan inneholde bruddstykker i alle størrelser, vil avsetninger som er dominert av materiale i stein- eller blokkstørrelse, for eksempel i et steinsprangsur, heller bli betegnet som avsetning enn sediment.
De ikke-klastiske bestanddelene i sediment er enten biogent materiale (som stammer fra organismer som har levd i avsetningsmiljøet) eller mineraler som har blitt kjemisk utfelt på stedet. Biogene sedimenter er dannet av døde plante- og dyrerester; disse kan være rik i organisk materiale (torv, sapropel), i kalsiumkarbonat (de fleste typer kalkslam og kalksand) eller i biogen silika (kiselslam). Kjemiske sedimenter er felt ut fra ioner oppløst i vann (dette gir oppgav til evaporitter, f.eks. gips, noen typer kalk- og kiselavsetninger med mer).
Klastiske sedimenter består av fragmenter av ulik størrelse fra nedbrytningen av bergarter. Inndeling av de klastiske sedimentene er derfor ofte basert på kornstørrelse (blokk, stein, grus, sand, silt og leire). Det finnes forskjellige skala til inndeling etter kornstørrelse, den mest brukte er den så kalte Udden-Wentworth-skalaen. Bruddstykkebetegnelsen i figuren til høyre er basert på en direkte oversettelse fra engelsk for leire til sand, mens navngiving for grus, stein og blokk følger norsk praksis etter Gjelle og Sigmond (1995). Kornstørrelsen kan oppgis i millimeter eller mikrometer, men kan også oversettes til en phi (Φ)-verdi etter denne ligningen:
Φ = – log2 (kornstørrelse i mm)
Det er spesielt de biogene og kjemiske sedimentene som deles inn etter mineralsammensetning.
Sedimenter kan også klassifiseres etter avsetningsmiljøet, blant annet marine sedimenter (se havavsetninger), flomsedimenter (når elva flommer over sine bredder – se hydromorfologi), vindavsatte sedimenter (se eoliske dannelser) og isavsatte sedimenter (se glasiale dannelser). Tefra-avsetninger består hovedsakelig av fragmenter av vulkansk materiale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.