sarasenere

Etter islams erobringer av stadig større områder rundt Middelhavet på 600-tallet, ble sarasener etter hvert en betegnelse på alle muslimer fra et område som etter hvert strakte seg fra dagens Irak til Spania. Betegnelsen ble gjerne brukt nedsettende og forbundet med erobringer, plyndringer og sjørøveri. På 1100-tallet hadde ordet fått både en etnisk og en religiøs betydning, og ble brukt for å beskrive alle muslimer, også tyrkere. I europeisk litteratur ble sarasenerne gjennomgående betraktet som fremmedartige og «hedenske».

Kristne forfattere utviklet flere forklaringer på sarasenernes opphav. Allerede i førislamsk tid ble det for eksempel hevdet at disse var etterkommere av Saras tjenestekvinne Hagar, og nedstammet fra Ismael, men at de gjennom navnet ville utgi seg som Saras etterkommere. I middelalderen og i forbindelse med korstogene ble disse forestillingene videreutviklet.

Betegnelsen sarasener ble fra 1700-tallet etter hvert erstattet av «muhammedaner» og muslim, men gikk ikke helt ut av bruk før på slutten av 1800–tallet.

Betegnelsen sarasener gjenfinnes i europeisk navnetradisjon helt tilbake til middelalderen. Spesielt i Sveits og Frankrike er navn avledet av ordet sarasener fremdeles utbredt (Sarasin, Sarazzin, Saracino og lignende). Opprinnelsen kan være en stamfar som enten selv var «sarasener» eller som handlet med dem eller oppholdt seg i muslimske land.

• Serkland
• senantikken
• nomader