Sapfo. Romersk kopi av gresk skulptur, Smyrna i Lilleasia.
Det arkeologiske museum, Istanbul.

Sapfisk strofe er en gresk strofeform oppkalt etter dikteren Sapfo. Den sapfiske strofen består av fire verselinjer. De tre første har elleve stavelser, mens den siste har fem stavelser. Den siste verselinjen har form som et adonisk vers.

Faktaboks

Uttale
sˈapfisk strofe
Etymologi

Navn etter den greske dikteren Sapfo (610–570 før vår tidsregning).

Den sapfiske strofen kan stilles opp på følgende vis med lange ( – ) og korte ( ‿ ) stavelser:

– ‿ – ‿ | – ‿ ‿ – | ‿ – –

– ‿ – ‿ | – ‿ ‿ – | ‿ – –

– ‿ – ‿ | – ‿ ‿ – | ‿ – –

– ‿ ‿ – –

Opprinnelig var den sapfiske strofen bygd opp av tre verselinjer: to linjer med elleve stavelser og én med seksten stavelser.

I latinsk litteratur er den blitt brukt av Catull og særlig av Horats. Den sapfiske strofen er ofte blitt (unøyaktig) etterlignet av nyere diktere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg