santaler – Store norske leksikon

Fotografi av en rekke av kvinner som danser mens de holder hverandre i hendene, foran dem står to menn og spiller trommer. — Santaler i den indiske delstaten Odisha feirer vårfestivalen Baha

Av Ramjit Tudu.

Lisens: CC BY SA 4.0

Santal-mann spiller på en tradisjonell tromme

Av Sumitsoren.

Lisens: CC BY SA 3.0

Santaler er en folkegruppe i det østlige India. De innvandret vestfra til de nåværende delstatene Bihar, Jharkand, West Bengal og Odisha på slutten av 1700-tallet. Det bor også en betydelig andel santaler i Bangladesh og noen i Nepal. Språket er santali.

Faktaboks

Uttale

santaler

Også kjent som

santhaler

engelsk santal people, santhal people

I India har santalene i dag offisielt status som Scheduled Tribe, som betyr at de regnes som en såkalt stammegruppe eller urfolksgruppe (Adivasi). Som mange andre stammegrupper i India har de historisk sett levd i periferien av det indiske storsamfunnet og vært marginalisert både kulturelt og økonomisk. Santalene praktiserer tradisjonelt en animistisk religion og er ikke en del av kastesystemet. Santalene har et patrinlineært slektskapssystem. De er delt inn i tolv klaner, som tradisjonelt er eksogame.

Den norske Santalmisjonen var lenge aktiv i Bihar, og misjonæren Paul Olaf Bodding lagde grammatikker og ordbøker for santalspråket på 1920-tallet og etablerte et skriftspråk. Santali skrives derfor blant annet med det latinske alfabetet.

Historie

Skoleklasse med santaler i Benagaria, Jharkhand. Fotografen er den norske indologen Georg Morgenstierne.

Santaler i Jharkhand, 1924

Av Georg Morgenstierne/Nasjonalbiblioteket.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Santalene innvandret vestfra i 1770. 1800-tallet var en periode med store økonomiske, politiske og til dels kulturelle endringer i India. Etter at Mughalriket gikk i oppløsning på 1700-tallet, tok Det britiske Øst-Indiakompaniet i økende grad kontroll. I etterkant av Det indiske opprøret av 1857 overtok den britiske regjeringen kontrollen, og India ble en kronkoloni i 1858. Økonomisk sett var dette en periode med jernbaneutbygging, økt gruvedrift, kommersialisering av jordbruket og begynnende industrialisering.

I første halvdel av 1800-tallet ble santaler mye benyttet av Øst-Indiakompaniet til å rydde for jordbruk og til jernbaneutbygging. Santalene ble oppfordret til å bli bofaste småbønder, men på grunn av høye renter hos pengeutlånerne og høye skatter innført av kompaniet på vegne av den britiske koloniadministrasjonen, endte de fleste opp som fattige leilendinger eller dagarbeidere.

Santalopprøret

I perioden 1855 til 1856 gjorde santalene opprør under ledelse av fire brødre. Det som først startet som spredte protester, utviklet seg etter hvert til et omfattende opprør som dekket et stort område sør for elva Ganges. Det ble slått hardt ned av Øst-Indiakompaniet på vegne av koloniadministrasjonen og har senere blitt kjent som Santalopprøret eller som Santal Hul. Til tross for at opprøret mislyktes og lederne ble dømt til døden, førte det i etterkant til en sterkere følelse av solidaritet og identitet blant santalene.

Årsakene til opprøret er noe omdiskutert blant forskere. På den ene siden har mange lagt vekt på den økonomiske marginaliseringen santalene var utsatt for, spesielt den dårlige behandlingen de fikk av jordeiende bønder, pengeutlånere og handelsmenn. Fra et slikt perspektiv har santalopprøret blitt sammenlignet med andre klassebaserte «bondeopprør» i samme periode, både i India og andre steder i verden. På den andre siden har nyere forskning framhevet at religiøse og kulturelle forhold knyttet til santalenes identitet som en stammegruppe var sentrale faktorer. Santalene i kjernen av området der opprøret fant sted, levde relativt isolert, og øvrige bønder og andre grupper i det hinduistiske storsamfunnet deltok ikke i opprøret. Videre blir det lagt vekt på at opprørets ledere hevdet at de var inspirert av den santalske guden Thakur og handlet ut fra dennes ordre.

Santalene i dag

Santalene er fortsatt en marginalisert folkegruppe i India. Med status som Scheduled Tribe og tilhørende offentlige kvoteringsordninger til blant annet universiteter, er det en del som har tatt utdanning. Ser man på utviklingsindikatorer som lesekyndighet, arbeid og inntekt, kommer imidlertid flertallet dårligere ut enn majoritetsbefolkningen. Mange jobber i kullgruver i Vest-Bengal eller i stålfabrikker i Jharkand. En stor andel er fortsatt sysselsatt som løsarbeidere i jordbruket.

Santalene har en rik muntlig tradisjon i form av sanger, dikt og fortellinger som i stor grad er basert på deres religiøse tilblivelsesmyter. Blant unge santaler har det vokst fram en sterkere politisk-kulturell identitet. De ønsker å bevare sine kulturelle tradisjoner og bruker sosiale medier til å hevde sin santalidentitet, og til å kreve like rettigheter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Andersen, Peter (2023). The Santal Rebellion 1855-1856: The Call of Thakur. New York: Routledge.
Rao, Nitya (2005). ‘Kinship Matters: Women’s Land Claims in the Santal Parganas, Jharkand’. Journal of Royal Anthropological Institute (N.S.) 11, 725-746.
Tank, N. og Gundala, U. (2021). 'Rethinking Santal Identity'. I Mohanty, S. (Red.). Mainstreaming the Marginalised: Fresh Perspectives on India’s Tribal Story (1st ed.). Routledge India. https://doi.org/10.4324/9781003000983

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Indias historie

Anne Waldrop

Professor i utviklingsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet