samtidshistorie

Begrepet samtidshistorie kom først i bruk i fransk historieforskning, der begrepet dekker perioden fra 1850 og fram til vår tid. Den norske bruken av begrepet samtidshistorie er imidlertid mer i slekt med den tyske og engelske tradisjonen, og betegner en varierende periode i den nyeste tidens historie. I Tyskland er begrepet samtidshistorie i særlig grad knyttet til andre verdenskrig, som ble oppfattet som et paradigmeskifte og historisk brudd med fortiden. Det første tyske instituttet for samtidshistorie, som ble etablert i München i 1949/1950, hadde da også som formål å gjennomføre studier av nasjonalsosialismen. Beslektet med dette er begrepet samtidshistorie også i Norge nært knyttet til studiet av andre verdenskrig. Allerede i 1956 betegnet historikeren Magne Skodvin sin avhandling «Striden om okkupasjonsstyret i Norge» som samtidshistorie.

Samtidshistorie regnes ofte for å være et vanskelig felt. Historikeren Lars Thue har oppsummert utfordringene ved samtidshistorie med tre begreper: for omfattende, for vanskelig og for nært. Det at det er for nært, er knyttet til at det tar utgangspunkt i prosesser som enda ikke er avsluttet, det vil si at vi ikke kjenner konsekvensene av dem. Nærheten til hendelsen kan også gjøre at det kan være vanskelig å bedømme hvor vidt dette vil bli en viktig sak i framtida. Det at det er for omfattende, reflekterer at kildematerialet ofte er svært omfangsrikt. Det kan også være klausulert for innsyn. Det at det er for vanskelig, speiler særlig hen på at samtidshistoriske temaer ofte har en tendens til å løse seg opp i enkelttilfeller.

• historie

• Lars Thue, «Lokal samtidshistorie – for nært, for omfattende, for vanskelig», Lokal Samtidshistorie, Oslo: Norsk Lokalhistorisk institutt, 1983.