Et samfunnshus er en type forsamlingshus, som til forskjell fra andre forsamlingshus ikke er eid av én enkelt organisasjon.
Samfunnshuset kan være eid av et andelslag, hvor flere organisasjoner og kommunen samarbeider.
Samfunnshuset slik en kjenner det i Norge, oppsto omkring 1950. Det var en del av utviklingen av velferdssamfunnet og et større offentlig engasjement på flere samfunnsområder.
Samfunnshuset vokste fram på samme tid som Riksteatret, og dette turnerende teatrets krav til scene har vært med på å prege samfunnshusene. Den typiske grunnstrukturen omfatter stor sal med scene, kjøkken – gjerne med serveringsluke, og en mindre møtesal.
Noen samfunnshus var bygget sammen med en skole, med kombinerte romløsninger som aula, gymsal og bygdas storstue.
Huset kunne også ha en leilighet for pedell (boende vaktmester). Hvis huset ble brukt til gymnastikkundervisning eller lå i nærheten av en idrettsbane, kunne det være garderober og dusjanlegg i bygget. I noen større samfunnshus i kommunesentre var folkebibliotek og kino en del av bygget.
Tanken om samfunnshuset ble etablert i 1937 i heftet Vi skal bygge et folkets hus, skrevet av Olav Tveten, Frode Rinnan, med flere, fra Socialistiske arkitekters forening, og utgitt av Folkets Hus Fond, tilknyttet arbeiderbevegelsen. Der ble også forventningen om offentlig finansiering lansert. Rinnan brukte første gang ordet samfunnshus i en artikkel i Bonytt i 1945, og navnet ble raskt fanget opp i 1940-åras samfunnsplanlegging.
Stortinget bevilget for 1950/1951 de første tilskuddsmidlene til samfunnshus, 200 000 kroner. Tidligere hadde det blitt bevilget penger til å bygge samfunnshus under gjenreisningen i Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig.
Da Statens idrettskontor fikk et utvidet ansvar som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) i 1950, fikk det ansvar for utbygging av samfunnshus. Et av STUIs kriterier for å støtte samfunnshus, var at det var flere eiere som samarbeidet, og at huset var tilgjengelig for alle som trengte lokaler.
Utviklingen skjedde fra 1950 i et samspill mellom STUI og Folkets Hus Landsforbund. Man kan se dette som at den sosialdemokratiske staten overtok ansvaret for et behov som var formulert innenfor arbeiderbevegelsen. De første tjue åra etter andre verdenskrig gikk mesteparten av den statlige innsatsen i kulturbygg med til å bygge slike fleksible samfunnshus.
Fram til 1979 hadde 609 samfunnshus fått statsstøtte. I 1987 ble støtteordningen lagt om til å dekke lokale og regionale kulturhus, og man kan si at samfunnshusets æra var over.
Etter at samfunnshuset var introdusert som modell for lokale forsamlingshus, har det blitt etablert vesentlig færre ungdomshus (i regi av Noregs ungdomslags medlemsforeninger), folkets hus (i regi av arbeiderbevegelsen) og andre organisasjonsspesifikke hus. Bygging av kristne forsamlingslokaler (bedehus/misjonshus) har ikke blitt påvirket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.