samferdsel

Effektiv samferdsel er avhengig av god transportinfrastruktur og flere typer transportmidler. Transportmidlene er bevegelige objekter (person- og lastebiler, busser og skip med mer) som bruker den fysiske transportinfrastrukturen som ligger fast. Fysisk infrastruktur omfatter vegsystemet, havnene, farledene, lufthavnene, jernbanenettet, person- og godsterminaler med mer.

Persontransport er forflytning av mennesker fra ett sted til et annet. Transporten kan utføres med både private og kollektive transportmidler. Private transportmidler omfatter gange, sykling (inkludert ulike selvbalanserende kjøretøy, eksempelvis ståhjulinger og elsparkesykler) samt privatbil, leiebil og drosje. Kollektive transportmidler omfatter buss, tog, trikk, T-bane, fly og skip.

Gods er alt som transporteres, unntatt mennesker. Godstransport kan defineres som å flytte gjenstander i fast eller flytende form fra ett sted til et annet. Gods kan fraktes med ulike transportmidler. Når vi holder spesielle transportløsninger utenfor, for eksempel transport av olje eller gass i rørledninger, er det enten lastebil, tog, skip eller fly som benyttes.

En del av transporten utføres med rutebaserte tilbud (kollektivtransport) – særlig tog-, buss-, båt- og flyruter. Noe av transporten er ikke-rutebasert, for eksempel transport med lastebil, drosjer, utenriks sjøfart, fraktefartøyer og charterfly.

Det er ofte en direkte sammenheng mellom omfanget av innenlands person- og godstransport (person- og godstransportarbeidet) og verdiskapingen i et land. Jo større verdier som skapes i et land, desto mer gods skal forflyttes både innad i landet og til/fra landet (eksport og import). Økt verdiskaping øker også reiseaktiviteten og fører til mer persontransport. Det er ikke opplagt om det er den økonomiske veksten som er driveren for økningen i transportomfanget, eller om det er investeringer i transportinfrastruktur og transportteknologi, som skaper mer handel og transport. Ofte er det en vekselvirkning.

Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk. Planen, som revideres hvert fjerde år, omhandler både drift, vedlikehold og investeringer i det samlede systemet for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport. Det overordnede målet i transportpolitikken i Norge er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i hele landet i 2050. Hovedmålene er å bedre framkommeligheten for personer og gods i hele landet, redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen, redusere klimagassutslippene og andre negative miljøkonsekvenser samt skape et transportsystem som kan brukes av alle.

De viktigste direkte virkemidlene det offentlige kan benytte for å nå målene er investeringer i og vedlikehold av transportinfrastrukturen, bruk av avgifter og subsidier, fastsetting av takster på kollektive transporttilbud, kjøp av transporttjenester, direkte reguleringer av sektoren, utforming av lovverk for å bedre trafikksikkerheten, for eksempel promillegrenser og fartsgrenser. Hvordan, og hvor aktivt, de ulike virkemidlene benyttes, forteller mye om samferdselspolitikken.

• Samferdsel i Norge
• kollektivtransport
• veitrafikk
• luftfart i Norge