saksedyr

Dette er 0,4–8 centimeter lange insekter (klosaksen inkludert). Som regel er de gulbrune eller svarte, med langstrakt, flattrykt kropp. Bakkroppsspissen har en karakteristisk tang. Dekkvingene er små og harde, mens bakvingene er store og vifteformede. Ungdomsstadiene (nymfene) ligner de voksne, men er vingeløse.

Saksedyrene er utbredt i hele verden unntatt polarområdene. De omfatter cirka 1800 arter i tre nålevende underordener. I Norge finnes bare tre arter: vanlig saksedyr, skogsaksedyr og dvergsaksedyr. De fleste artene, også de tre norske, tilhører underordenen Forficulina. Mange arter i denne underordenen er altetende, mens andre er rene planteetere eller rene rovdyr.

Underordenen Hemimerina har bare ti arter i én slekt. De lever på store gnagere i tropiske Afrika og er cirka 1 centimeter lange, vingeløse og blinde med korte, kraftige bein. De beveger seg raskt i dyrenes pels.

Underordenen Arixeniina bare har fem arter i to slekter. De lever på flaggermus i Malaysia-Filippinene-regionen. Også disse er vingeløse, nesten blinde, men med lange, slanke bein.

I en fjerde, utdødd underorden, Archidermaptera, kjennes ti fossile arter fra juratiden.

• insekter
• leddyr