safran

Safrankrokusen kommer antakelig fra Lilleasia.

Safran brukes først og fremst for fargens skyld, men den gir også en karakteristisk honningaktig smak med en noe bitter ettersmak. Krydderet gir en vakker, gyllen farge til bakverk, desserter og ulike risretter som for eksempel paella, og fiskeretter som bouillabaisse. Hos oss er safran mest kjent som krydder i lussekatter. I desserter passer safran spesielt godt sammen med mandler og andre krydder som muskat og kardemomme.

Hvis man kun er ute etter safranens gylne farge, kan ringblomst eller saflortistel brukes som erstatning.

Safran brukes også innen parfymeindustrien og som fargestoff til tekstiler.

I dag dyrkes safran først og fremst i Spania, Hellas, Iran og India. Framstillingen av safran er enormt ressurskrevende. Til ett kilo safran trengs minst 100 000 arr, som må plukkes og renses for hånd.

Safrankrokusen finnes ikke lenger i viltvoksende tilstand. Den har blitt dyrket så lenge, trolig i over 3000 år, at man ikke er sikker på opprinnelsen, men antar at den kommer fra Kreta eller Lilleasia. På sumeriske (Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak) leirtavler fra cirka 4000 fvt. er safran omtalt.

Fra utgravninger som stammer fra den minoiske kultur (cirka 2000–1450 fvt.) på Kreta, er det funnet fresker som avbilder safrankrokus. Planten ble ansett som hellig og ble brukt som offergave til gudene. Safran ble også tilsatt i salver, parfymer, sminke og potpurri. I tillegg har safran blitt brukt mot en rekke lidelser i blant annet lunger, mage og lever.

• sverdliljefamilien
• safrankrokus