såmaskin

Radsåmaskiner legger kornet (frøet) i rader og molder det ned. Betegnelsen brukes som regel om kornsåmaskiner, i motsetning til rotvekst- og grønnsaksåmaskiner, som også er radsåmaskiner etter definisjonen.

Radsåmaskiner har for hver rad en labb som trekker opp en fure med ønsket og regulerbar dybde. Frøet strøs jevnt i furen og dekkes ved at jorden raser sammen over det. Radavstanden er for kornsåmaskiner 12–15 cm.

Rotvekstsåmaskiner har ofte to labber med avstand crika 60 cm. Kornsåmaskiner har oftest et såhus med utmater for hver labb, men felles såkasse (kornbeholder). Rotvekstsåmaskiner har en frøbeholder for hver labb.

Kombisåmaskiner er kornsåmaskiner med utstyr for samtidig radgjødsling, det vil si nedmolding av gjødsel. Ettfrøsåmaskiner er spesialmaskiner for rotvekster og grønnsaker. De legger ett og ett frø med jevnt mellomrom i raden.

Frøene må her være størrelsessortert; gulrotfrø (og andre frø som er avlange og ikke runde) må som regel være pillert.

Rotvekst- og grønnsaksåmaskiner kan ha utstyr for samtidig spredning av mineralgjødsel eller plantevernmiddel.

I bredsåmaskiner mates frøet ut gjennom huller i bunnen av såkassen. Frøet må nedmoldes med harv. Bredsåmaskiner var mye i bruk tidligere i Norge i form av gressfrøapparat på kornsåmaskiner ved gjenlegg til eng.

Såmaskiner for hånd til å spre frø av gress eller rotvekster ble brukt tidligere, men brukes i dag bare til dyrking i liten skala.

• frø
• onn (våronn)
• frøkontroll
• frøpreparering
• såing
• traktor
• vekstskifte
• jordbruk
• jordbruk i Norge
• Svalbard globale frøhvelv