Brogårdsstenen

Brogårdsstenen er en runestein på Bornholm. Den er 267 centimeter høy, og består av rød granitt. Teksten lyder «Svenger lot reise denne stein etter sin far Toste og etter sin bror Alvak og etter sin mor og etter sin søster.» Stenen ble satt opp i år 965. Steinen står ved byen Hasle, nordvest på øya.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Runestein er en reist stein med innrissede runer, som oftest minneord om en avdød. Skikken å risse runer er kjent i Skandinavia fra tidlig 200-tall og til inn i middelalderen. Antagelig har skikken med runesteiner sin opprinnelse i senromerske, hugne gravinnskrifter i Rhintraktene.

Eldre runer

Rundt 50 steiner med innskrifter med eldre runer (datert til ca. 350–700 evt.) er kjent. Over halvparten av disse er fra Norge, resten er funnet i Sverige.

Yngre runer

Fra vikingtiden er det kjent langt flere runesteiner med de yngre runer, og spesielt i Sverige der det er funnet over 2000. Særlig hyppige er de i Uppland. Over 200 er funnet i Danmark, for eksempel Jellingsteinene. Fra Norge er det kun funnet 50–60 runesteiner fra denne perioden. Runeinnskrifter er også kjent fra vikingrikene i øst (rus, Kievriket) og vest (de britiske øyer).

Kjente runesteiner

Runestein fra vikingtiden, funnet i Århus. Innskriften lyder «Toste (?) og Hove reiste sammen med Frebjørn denne steinen etter Asser Sakse, felagen sin». Nå i Forhistorisk Museum, Moesgård.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kjente runesteiner i Norge er blant annet Einangsteinen, Eggjasteinen, Dynnasteinen, Kulisteinen og Hogganviksteinen, som ble funnet så sent som i 2009.

Jellingsteinene

Jellingsteinene i Danmark. Den største steinen er 2,5 meter høy og tresidig. Bredsiden har innskriften: «Harald konge bød gjøre dette minnesmerke etter Gorm sin far og Tyra sin mor – den Harald som vant seg alt Danmark og Norge og gjorde danene kristne.» Den andre Jellingsteinen er en firkantet blokk med innskriften: «Kong Gorm gjorde dette minnesmerke etter Tyra sin kone, Danmarks bot.» Dette er den eldste steinen og må være reist i tidsrommet 935–983.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Spurkland, Terje: I begynnelsen var fuþark : norske runer og runeinnskrifter, 2001, isbn 82-02-19680-9, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Hvorfor er ikke Vangsteinen omtalt i artikkelen?

svarte Ida Scott

Hei! Takk for spørsmål. Grunnen til at Vangsteinen ikke nevnes her, er rett og slett at vi ikke har en egen artikkel om den. Vi burde ha artikler om alle de norske runesteinene, og jobber med å få på plass dette. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg