Nærbilde av baksiden til en kvinne, fra ryggen til øvre delen av hoftene. Man ser rumpesprekken og rumpeballene. Hun har noen strekkmerker på utsiden av rumpeballene, noen nupper i huden, og "cellullitter", også kalt appelsinhud.
Rumpa har en sprekk mellom de to rumpeballene.
Rumpa
Av /Shutterstock.

Rumpa er en folkelig betegnelse på den nedre, bakre delen av kroppen, mellom ryggen og beina, og beskriver bløtdelene man sitter på. En rumpe til å sitte på er særegent for mennesker og andre primater. Hos andre dyr betegnes «rumpa» som halen.

Faktaboks

Etymologi

usikkert opphav, muligens fra gammelhøytysk hrumpfan, 'å krumme/bøye seg'. På engelsk betyr rump 'bakdel' eller 'halestykke', mens på tysk er Rumpf nærmere torso eller truncus, 'kropp uten lemmer'.

Også kjent som

baken, setet, på latin regio glutea

Anatomi

Rumpas anatomi

Rumpas grenser er tegnet inn med en stiplet hvit linje.

Rumpas anatomi
Setemuskelen

Den store setemuskelen sett bakfra.

Av /KF-arkiv ※.

Rumpa er formet som to halvkulelignende muskelmasser, omtalt som sete- eller rumpeballer (nates), som er adskilt fra hverandre med en sprekk (rima internates).

Rumpeballene er hovedsakelig dannet av den store setemuskelen (musculus gluteus maximus). De har et lag med fett over og mellom muskelfibrene og er dekket av hud. Denne huden kan være kraftigere og strammere hos yngre mennesker, men blir tynnere og slappere med alderen. Mengden og fordelingen av fettet i rumpeballene varierer fra person til person.

Rumpeballene får sin karakteristiske form ved at den brede bindevevshinnen (fascia glutea) som kler muskulaturen har et strammere parti på nedsiden som «snører av» muskelen. Dette skaper en nedre fure (sulcus gluteus) som skiller rumpeballene fra baksiden av lårene.

Rumpas øvre grense mot ryggen følger bekkenets hoftekam, mens den ytre (laterale) grensen går omtrent ved hoftepartiet rundt lårbeinsknutene.

Klinisk betydning

Etter at mennesket begynte å gå på to og ble stående oppreist, økte setemuskelen i størrelse. Musklene i rumpa er viktige støtter som hjelper oss å stå, gå og holde balansen.

En viktig struktur som passerer gjennom rumpepartiet er isjiasnerven. Sprøyter som settes i setemuskulaturen (intramuskulær injeksjon) må derfor foretas i øvre, ytre kvadrant av rumpa, i musculus gluteus medius.

Sykdommer

Pilonidal sykdom

Figuren viser ulike faser av pilonidal sykdom. Små, inngrodde hårsekker kan bli betente og utvikle seg til en akutt, smertefull byll (abscess). Betennelsen kan også vedvare og komme tilbake, og eventuelt danne hudganger med illeluktende væsking.

Av /Tidsskriftet.
Lisens: CC BY ND 4.0

Mellom muskulaturen og det underliggende bekkenskjelettet finnes slimposer (bursae) som demper en stor del av trykket når man sitter. Hvis disse slimposene blir betente kalles det iskiogluteal bursitt.

En pilonidalcyste (også kalt sakralcyste) kan oppstå øverst i rumpesprekken, mellom begge seteballene. Dette er en betennelse under huden, i hårsekkene og talgkjertlene. Den kan utvikle seg til en pussfylt byll med fistelåpninger på huden. Tilstanden oppstår vanligvis hos unge voksne, særlig menn med sterk hårvekst, og kan muligens skyldes inngrodde hår. Disse cystene kalles noen ganger «tvilling» på folkemunne, nettopp fordi de kan inneholde hår.

Kulturhistorie

En «uanstendig» del av kroppen

Augustin og djevelen

I europeisk kunst fra middelalderen og renessansen fremstilles djevelen gjerne med groteske trekk, som vinger, horn og et ansikt på baken. Maleri fra Kirkefedrenes alterskap (1480).

Av /Alte Pinakothek München.
Lisens: CC BY SA 4.0

Rumpa har gjennom tidene hatt mange navn, og er blitt ansett som en slags «uanstendig» del av kroppen på grunn av dens nærhet til endetarmsåpningen og kjønnsorganene. «Å vise rumpa» har i de fleste kulturer blitt oppfattet som en særlig fornærmende eller uanstendig gest.

I middelalderen mente man at djevelen ikke hadde rumpeballer, omtrent som et dyr. For å håne ham og holde ham på avstand viste man frem rumpa – gjerne ut fra husets inngangsdør i kveldsmørket, nesten som en parallell til «det onde øye». I stedet for rumpe mente man at djevelen hadde et ansikt der. Det ble dessuten hevdet at hekser kysset djevelen bak når de møttes til heksesabbat.

En erotisk del av kroppen

Afrodite Kallipygos

I gresk mytologi var Afrodite gudinnen for skjønnhet, kjærlighet og seksualitet. Hun hadde tilnavnet Kallipygos, som betyr 'med den skjønne baken' på gresk.

Av /Sailko.
Lisens: CC BY 3.0

Rumpa har også lenge vært ansett som en særlig vakker eller erotisk del av den menneskelige anatomien, både hos kvinner og menn.

I antikken fikk den greske skjønnhets- og kjærlighetsgudinnen Afrodite blant annet tilnavnet Kallipygos, av kallos ('skjønnhet') og pyge ('rumpe'). I vår tid har spørreundersøkelser vist at unge kvinner legger vekt på mannens rumpe når erotisk utstråling skal vurderes.

Mennesker har allikevel ikke samme evne til å sende ut seksuelle signaler gjennom rumpa som andre primater. Et eksempel er bavianer, hvor hunnens bakende skifter farge i takt med eggløsningen.

Rumpa i folkemedisinen

I folkemedisinen har rumpa hatt liten betydning de fleste steder i Norge, men i Setesdal skal varme omslag i tidligere tider ha blitt lagt på seteballene for å lindre hodepine. Kløe i rumpa skal også ha vært ensbetydende med et varsel om et godt kjøp av smør.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg