Mange rovinsekter sitter stille og venter på byttet. Knelerne sitter i vegetasjonen og fanger byttet med forbena. Øyenstikkerlarver lurer i vannet og bruker den lange underleppen, labium, som fangstredskap. Noen er kamuflerte, for eksempel ser enkelte knelere ut som blomster, eller de lager spesielle fangstapparater, slik som maurløvelarvenes traktformede fallgruber.
Rovinsekter som lever av byttedyr som er trege, mangler ofte spesielle fangstapparater. Det gjelder blant annet marihøner, marihønelarver og blomsterfluelarver (som tar bladlus), mange løpebiller og graveveps (som blant annet tar sommerfugllarver), og sankthansormer (som tar snegler).
Noen rovinsekter angriper byttet ved sprang (for eksempel løvgresshopper), i flukt (for eksempel øyenstikkere og rovfluer), eller ved en kombinasjon (for eksempel sandjegerne). Noen angriper byttet ved løping på vannoverflaten (for eksempel vannløperne) eller under svømming (for eksempel ryggsvømmere, vannkalver og virvlere).
Byttet gripes med kjevene og eller bena. Blant annet sandjegere og vannkalver bruker kjevene (mandiblene), ofte hjulpet av forbena. Hos blant annet rovteger, knelere og vannløpere er forbena utviklet som fangben. Ryggsvømmere bruker de to fremste benparene, mens øyenstikkere og rovfluer bruker alle tre benparene som griperedskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.