risiko

I risikofaget skilles det mellom selve risikobegrepet og måter å beskrive (måle eller karakterisere) risikoen på (se risikobeskrivelse). Beskrivelsen kan brukes til å si noe om hvor stor eller liten risikoen er, og forbedre risikoforståelsen.

Risikobegrepet defineres på ulike måter (se eksempler nedenfor). Utgangspunktet er en fremtidig aktivitet, for eksempel en investering; driften av et anlegg; livet på jorden, i et land eller et annet definert område. Risikoen er knyttet til konsekvensene av denne aktiviteten med hensyn til noe som er av verdi, som liv og helse, miljø eller økonomiske verdier. Konsekvensene sees ofte i relasjon til visse referanser, som ingen tap, spesifikke planer eller målsettinger. Fokuset er som oftest på negative, uønskede konsekvenser. Det er alltid minst ett utfall som er negativt eller uønsket.

Eksempler på definisjoner av risikobegrepet (fra Society for Risk Analysis):

• fare for, et potensial, eller en mulighet for uønskede hendelser og konsekvenser
• konsekvensene av aktiviteten med tilhørende usikkerhet (en vet ikke hvilke hendelser som vil skje og hva konsekvensene vil bli)
• opptreden av hendelser med påfølgende konsekvenser, og tilhørende usikkerhet
• avvik fra en referanse og tilhørende usikkerhet
• usikkerhet vedrørende og alvorligheten av konsekvensene av aktiviteten. Alvorlighet angir en skala for å definere hvor store konsekvensene er.

Sårbarhet er at aspekt av risiko. Begrepet omfatter konsekvenser og tilhørende usikkerhet, gitt opptreden av en hendelse.

Beskrivelse av risiko utføres i en risikoanalyse. Her spesifiseres hendelser som kan skje og deres mulige konsekvenser. Risikoanalysen uttrykker også hvor trolige hendelsene og konsekvensene er. Hvor trolig beskrives ved hjelp av subjektive (kunnskapsbaserte) sannsynligheter og vurderinger av styrken på kunnskapen som disse sannsynlighetene bygger på.

• Les mer om risikobeskrivelse og sannsynlighet.

Når det er snakk om risiko tenker mange på det som har skjedd – ulykkeshendelsene, tapene og krisesituasjonene. Men dette er ikke risiko, det er observasjoner og historikk. Det er ingen lov som sier at det som har skjedd vil gjentas. Vi kan lære av det som har skjedd, og vi kan bruke det til å si noe om hvordan vi mener framtiden kan komme til å bli. Men det vil alltid være usikkerhet knyttet til framtiden, om hendelsene – ulykken, angrepet eller tapet – vil inntreffe eller ikke, og hva som vil bli konsekvensene (utfallene) av disse hendelsene dersom de faktisk skulle inntreffe. For eksempel: Hvor mange vil bli syke? Hvor mange vil omkomme? Hva vil aksjekursen bli? Hvor stort vil det økonomiske tapet bli? Det er dette som er risiko: at hendelser med ulike konsekvenser kan komme til å skje.

Risikoen har følgelig to hovedkomponenter:

1. hendelsene og de tilhørende konsekvensene
2. usikkerhet om disse hendelsene vil inntreffe og hva konsekvensene vil bli

Risiko er knyttet til både uønskede (negative) og ønskede (positive) konsekvenser. Når vi forstår risikoen som faren for uønskede konsekvenser, er fokus på de uønskede. Men vi tar normalt risiko for å oppnå noe positivt. Vi investerer i et prosjekt for å oppnå gevinst (ønskede konsekvenser), men er klar over at resultatet kan bli tap, det vil si uønskede konsekvenser. Det er ikke alltid like klart hva som er positivt og hva som er negativt. Noe som er negativt for en person eller en interessent, kan være positivt for en annen. Ved å tenke på risiko som konsekvens og usikkerhet, blir begrepet generelt og anvendelig for ulike situasjoner.

En risikobeskrivelse reflekterer analytikernes kunnskap, den er epistemisk , det vil si at den ikke eksisterer i seg selv men er noens vurderinger av verden/virkeligheten. Risikobegrepet har imidlertid en ontologisk basis, noe som vil si at hendelsene og konsekvensene eksisterer uavhengig av om det gjøres risikoanalyser av dem eller ikke. Usikkerhetsbegrepet har både en ontologisk og epistemisk forståelse; i den forstand at det eksisterer som en objektiv tankekonstruksjon.

1. Når en kjører bil står en overfor risiko; det er en risiko forbundet med aktiviteten å kjøre bil: en kan kollidere og bli skadet eller til og med omkomme. «Kollisjon» er her «hendelsen» og «omkomme» er påfølgende «konsekvens». Før kjøringen vet vi ikke hva som vil skje, det er usikkerhet om hendelsen vil skje og hva den påfølgende konsekvensen vil bli. I risikoanalysen kan en beskrive denne risikoen – hvor stor den er – ved å gi uttrykk for hvor trolig det er at vedkommende skal bli utsatt for en kollisjon og bli skadet eller omkomme.
2. Datamaskiner kan bli utsatt for virusangrep som gjør at en mister viktig informasjon; en står overfor risiko på samme måte som i det foregående eksemplet. «Hendelsen» er «virusangrep» og den påfølgende «konsekvensen» er «tap av viktig informasjon».
3. En person vurderer å investere et visst beløp i et fond. Det er et potensial for gevinst og for tap. Han/hun står overfor risiko, det er en risiko assosiert med investeringen. Før investeringen er tapet/gevinsten ukjent, den er således usikker. I en risikoanalyse vurderes hvor trolig ulike taps- og gevinstverdier er.
4. I en populasjon av n personer vil x av dem få en viss sykdom i løpet av en kommende tidsperiode. Sykdomsrisikoen uttrykker faren for å få sykdommen. Mer spesifikt kan den forstås som andelen som får sykdommen, med tilhørende usikkerhet. Risikoen beskrives ved sannsynligheten for å få sykdommen, med tilhørende vurdering av styrken på kunnskapen som denne sannsynligheten bygger på. Denne sannsynligheten vil ofte baseres på observasjoner over hvor stor andel av tilsvarende populasjoner som tidligere har fått sykdommen.
5. En person er eksponert for en risikokilde (for eksempel stråling). Personen er utsatt for risiko. En hendelse kan være at denne eksponeringen har en viss størrelse, og konsekvensen knyttet til personens helse.
6. Hvem har ikke hørt noen si – personen er en stor risiko. Risikofaglig forstår vi dette som at personen gir opphav til stor risiko, eller personen er en risikokilde.

Risikobegrepet brukes i dag på ulike måter. Det er for eksempel vanlig å definere risiko ved sannsynligheter og forventningsverdier. I henhold til forståelsen av risiko beskrevet ovenfor er dette imidlertid ikke risiko, men måter å beskrive (måle, karakterisere) risiko på.

Opprinnelsen til ordet risiko er ikke klart. Enkelte har ment at risiko kommer fra det italienske ordet risicare som betyr 'å våge'. Det ble brukt av antikke sjøfolk for å varsle styrmenn om at steiner og klipper kunne være nær. 'Å våge' kan sees på som det å ta risiko med en risikoforståelse som beskrevet ovenfor. Det finnes imidlertid andre forklaringer på risikobegrepets opprinnelse. Mange av disse relaterer risiko til fare, mulighet for skade, og sjanse.

• risikoanalyse
• risikobeskrivelse
• risikomatrise
• sannsynlighet

• Society for Risk Analysis: What is risk? (video)
• Society for Risk Analysis: Glossary

• Althaus, C.E. (2005) A disciplinary perspective on the epistemological status of risk. Risk Analysis, 25(3), 567-88.
• Aven, T. (2012). The risk concept – historical and recent development trends. Reliability Engineering and System Safety, 99, 33-44.
• Aven, T. (2022). Risiko og risikovitenskap. Universitetsforlaget.
• Bernstein, P.L. (1996) Against the Gods. New York: Wiley.