Rips (foto)

Rips. Hagerips. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Hagerips
Hagerips
Av .

Global produksjon av rips, 1961-2021

1961 302137
1962 284819
1963 346151
1964 332400
1965 311618
1966 325617
1967 274193
1968 337900
1969 347720
1970 361590
1971 360082
1972 352238
1973 380730
1974 387562
1975 403321
1976 384573
1977 385903
1978 437974
1979 481990
1980 475844
1981 471357
1982 498901
1983 563835
1984 541021
1985 564865
1986 550221
1987 503339
1988 584163
1989 577271
1990 480170
1991 478599.51
1992 693903.55
1993 691491.55
1994 645938.82
1995 632366.84
1996 672556.56
1997 613060.57
1998 635303.46
1999 636068.69
2000 691944.33
2001 735593.61
2002 730832.51
2003 774495.53
2004 780221.11
2005 764490.73
2006 776258.69
2007 715234.96
2008 675793.31
2009 690528.71
2010 639135.11
2011 640462.82
2012 645632.89
2013 687325.92
2014 637958.48
2015 631356.55
2016 634335.8
2017 551237.86
2018 679142.7
2019 644072.61
2020 686247.31
2021 728730.08
Kilde: FAOSTAT

Rips er en planteslekt i ripsfamilien.

Faktaboks

Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
728 700 tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
533 tonn (2021)

Det finnes cirka 150 arter av bladfellende busker, noen med barktorner, mange med velsmakende bær, de fleste i nordlige tempererte og kalde soner. Rips har håndnervede, flikete eller lappete blad, og 5-tallsblomster i knipper eller klaser, med små kronblad og opprette begerblad som sitter igjen på bæret. De blomstrer tidlig, ofte ved knoppsprett.

Som prydbusker dyrkes i Norge blant annet følgende tre arter, som alle er hardføre og trives i halvskygge: alperips, 1–2 meter høy, med smakløse, røde bær, tåler godt beskjæring og brukes ofte i klippede hekker; gullrips, inntil 3 meter høy, gule blomster, bærene purpurbrune og senere svarte; svartstikkelsbær (piggrips; latinsk navn: Ribes divaricatum) 2–3 meter høy, med lange, skarpe torner og svartaktige bær.

Viltvoksende i Norge er alperips, solbær og villrips. Flere arter forvillet.

Om bærbuskene: Se hagerips, solbær, stikkelsbær.

Ripssorter

Sortsnavn Brukstid Kvalitet Fruktstørrelse, farge og bæreevne Andre opplysninger
Altas Tidlig God, lys farge Middels, lys rød, middels bæreevne Tilrådd i Nord-Norge
Hvit Hollandsk Sist i juli God Middels, gulhvit, middels bæreevne Utsatt for bladsopp, fin til vinlegging
Jonkheer van Tets Tidlig God Middels store bær, store klaser, rød, bærer rikt Lite utsatt for sykdom, fin saftfarge
Jotun Først i august God Middels store bær, lange klaser, rød, bærer rikt Lite utsatt for sykdom, sur, fin saftfarge
Losvar Tidlig-middels God Litt små bær, lange klaser, bærer rikt i nord Tilrådd for Nord-Norge, lokalsort fra Alta
Rondom Sen Litt svak Store bær, store klaser, bærer rikt Svært syrlig, kun i Sør-Norge, må modne på busken
Rosetta Sen, midt i august God, sur, lys saft Svært store bær, rød, bærer svært rikt Ny sort
Rød Hollandsk Først i august God Store bær, lange klaser, rød, bærer svært rikt Den mest brukte sorten, hardfør, kalles også Viking

Produksjon

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Saxifragales sildreordenen
Familie Grossulariaceae ripsfamilien
Slekt Ribes ripsslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Artsdatabanken-ID
103608
GBIF-ID
2986095

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg