ringdue

Ringduen har et vingespenn på 70–80 centimeter, er 38–42 centimeter lang og veier vanligvis rundt 300–600 gram. Den eldste registrerte ringduen var en fugl fra Storbritannia som ble minst 17 år og 8 måneder. Fjærdrakten er gråblå, med en hvit flekk på hver side av halsen og et hvitt bånd over vingene som særlig sees under flukt. Den hvite flekken på halsen utvikles høsten samme år som fuglene klekkes. Fjærdrakten er lik for både hannen og hunnen.

Ringduen hekker i skog i hele Europa, og i Nord-Afrika og Sentral-Asia. Den holder hovedsakelig til i skogsområder og kulturlandskap. I Norge finnes den i mesteparten av landet, men kun i begrensende områder av Finnmark. De siste tiårene har ringduen økt utbredelsen sin i Norge, og hekker nå i enkelte deler av Finnmark og har spredt seg fra lavlandet opp mot fjellbjørkeskogen i Sør-Norge. Siden 1950-årene har den også i økende grad slått seg ned i byparker og villastrøk.

Birdlife Norge har anslått bestanden i Norge til å være mellom 350 000 og 700 000 par. Etter en liten nedgang har den norske bestanden økt over de siste syv årene. I Europa har bestanden økt betraktelig de siste tiårene, og bestanden er mer enn doblet siden 1980. Bestanden i Europa er estimert til å ligge mellom 20 500 000–29 000 000 par.

Ringduer lever av plantekost, for det meste frø, korn, bær og nøtter. Om høsten kan flokker av ringduer sees på kornåkre eller i eiktrær hvor de spiser mengder med nøtter.

Ringduen bygger reir i trær, oftest 3–5 meter over bakken. Reiret bygges av både hannen og hunnen, og består av en plattform av tørre kvister, som også kan inneholde blader. Tidspunkt for egglegging varierer gjennom Europa, men varierer generelt fra februar til september. I Storbritannia kan den starte allerede i siste halvdel av februar, mens i Norge legger de fleste parene første kull i april–mai. Den legger 1–2 hvite egg som vekselvis ruges av begge kjønn i rundt 17 dager. Ungene veier cirka 17 gram ved klekking, og blir i reiret i cirka 4–5 uker, frem til de er flygedyktige. Den første uken mates ungene av begge foreldrene med hovedsakelig «duemelk», et sekret fra slimhinneveggen i kroen, som er meget rikt på proteiner og fett. Senere går ungene over til mer vegetabilsk føde. Ringduer får ofte to kull per år.

Ringduene i Norge er trekkfugler som overvintrer hovedsakelig i Sørvest-Europa. Flere fugler merket i Norge er gjenfunnet i Sør-Frankrike. En del overvintrer også langs kysten av Sør-Norge nord til Trøndelag, i hovedsak sør for Bergen. Mer sjeldent overvintrer ringduen også i byer og tettsteder i innlandet. Lengre sør i Europa opptrer ringduen som standfugl.

Sangen er en gjentagende rytmisk frase på fem stavelser av ulik lengde: ho-hoo-hoo-ho-ho, som kan minne om lyden man forbinder med ugler. I motsetning til ugla, er ringduen mest lydaktiv på dagen. Hannen synger mer enn hunnen. Under oppflukt kan den slå sammen vingene, noe som gir en klappende lyd.

I Norge er det jakt på ringdue i perioden 21. august–23. desember over hele landet utenom Troms og Finnmark. I løpet av det siste tiåret har mellom 30 000 og 43 000 ringduer blitt felt hvert år, de fleste i Akershus, Østfold og Innlandet.

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

• jakt på ringdue
• duer
• fugletrekk

• BirdID: Faktaside om ringdue