rim

Rim er et litterært virkemiddel som består i gjentagelse av samme språklyd eller lydgruppe etter bestemte regler. Det finnes flere typer rim. Ved rim forstår man vanligvis stavelsesrim, det vil si klanglikhet mellom to ord ved samsvar i språklyd fra og med siste betonte vokal og ut (for eksempel byde – lyde, bydende – lydende). Når både vokalen og konsonanten er like, slik som i disse eksemplene, kaller man det helrim.

Oftest er stavelsesrimet brukt som enderim ved slutten av verselinjer. Dersom et ord midt i en verselinje rimer med det siste ordet i linjen, kalles det innrim. Dersom et ord inni en verselinje rimer med et ord inni en annen linje, kalles det midtrim.

Ordet rim uten nærmere presisering betyr i regelen enderim, men i videre forstand også andre lydlikheter, som allitterasjon (bokstavrim) («nonnene nynner de fromme bønner» (Sigbjørn Obstfelder) og assonans (halvrim). Disse kan både forekomme inne i en tekst (for eksempel en verslinje eller i en boktittel) eller som enderim. Når det gjelder antall stavelser i rimet, skjelner man mellom enstavelses- eller mannlige rim, tostavelses- eller kvinnelige rim, trestavelses- eller svevende rim. Enderim ble først brukt i middelalderens kirkelige latinske litteratur.