Rim er et litterært virkemiddel som består i gjentagelse av samme språklyd eller lydgruppe etter bestemte regler. Det finnes flere typer rim. Ved rim forstår man vanligvis stavelsesrim, det vil si klanglikhet mellom to ord ved samsvar i språklyd fra og med siste betonte vokal og ut (for eksempel byde – lyde, bydende – lydende). Når både vokalen og konsonanten er like, slik som i disse eksemplene, kaller man det helrim.

Faktaboks

Oftest er stavelsesrimet brukt som enderim ved slutten av verselinjer. Dersom et ord midt i en verselinje rimer med det siste ordet i linjen, kalles det innrim. Dersom et ord inni en verselinje rimer med et ord inni en annen linje, kalles det midtrim.

Ordet rim uten nærmere presisering betyr i regelen enderim, men i videre forstand også andre lydlikheter, som allitterasjon (bokstavrim) («nonnene nynner de fromme bønner» (Sigbjørn Obstfelder) og assonans (halvrim). Disse kan både forekomme inne i en tekst (for eksempel en verslinje eller i en boktittel) eller som enderim. Når det gjelder antall stavelser i rimet, skjelner man mellom enstavelses- eller mannlige rim, tostavelses- eller kvinnelige rim, trestavelses- eller svevende rim. Enderim ble først brukt i middelalderens kirkelige latinske litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg