rettskappe

Dommere, prosessfullmektiger som er advokat, aktorer, forsvarere og protokollsekretærer skal bruke rettskapper under ankeforhandling for Høyesterett.

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat eller advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under ankeforhandling for lagmannsretten i fast innredete rettssaler. I tillegg finnes det unntak hvor rettens leder kan bestemme at man likevel ikke skal bruke rettskappe, og unntak hvor både protokollførere og rettsbetjenter må bruke rettskappe.

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat eller advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under hovedforhandling i fast innredete rettssaler. Det samme gjelder under hovedforhandling i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner, hvor hovedforhandlingen gjennomføres et annet sted enn i fast innredet rettssal. Aktorer kan velge om de vil bruke rettskappe eller uniform i tingretten.

Ved vigsler skal notarius publicus som hovedregel bruke rettskappe.

Rettskapper er utformet av sort ullstoff med vide ermer. Kappen rekker til midt på leggen. Rundt halsen er det en brem som er en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Bremmen skal være mellom 14 og 15 centimeter bred bakerst i nakken og smalne til 13 centimeter foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 centimeter øverst til 10 centimeter ved kappens nederste kant. Det er også en brem nederst på ermene som skal være 9 centimeter bred.

Dommere i Høyesterett har en brem av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett har brem i sort fløyel.

Advokater og aktorer har brem i sort silke. Riksadvokaten har brem i sort fløyel.

Protokollførere har en smal krave uten brem.

Fra 1925 til 1937 kom det ytterligere syv kongelige resolusjoner om kappebruk. Det ble bestemt at advokater skulle bære rettskapper når de møtte i Høyesterett eller i lagmannsretten som forsvarer. Det ble også bestemt at bydommere skulle bære dommerkapper, mens herredsdommere kunne bære dommerkapper i hovedforhandlinger.

Til tross for disse resolusjonene var det likevel variasjoner fra sted til sted basert på lokal sedvane. Derfor innførte Oslo byrett «kappetvang» i 1967, som førte til at skredderiet Theodor Stabell & co sendte ut rundskriv til advokater i og utenfor Oslo om at de solgte advokatkapper. Firmaet ble i 1974 overtatt av Edvins klær, men beholdt salget av advokatkapper.

Selv om mange klaget på at kappene for advokater var lite hensiktsmessige, ble det ikke noen endringer i reglene uten videre. I 1980 var det et leserinnlegg i Advokatbladet hvor problemet ble tatt opp. Det ble pekt på at de daværende bestemmelser ikke fastsatte kappeplikt for advokater ved hovedforhandling for herreds- og byrettene. Et annet problem som ble påpekt var romforholdene. Siden det ikke var egne omkledningsrom måtte advokatene skifte inne i rettssalen med partene til stede, noe som ble vurdert som upassende.

I 1983 utarbeidet Justisdepartementet et forslag til regler for bruk av rettskapper og sendte det på høring. Den 23. juni 1995 ble det ved kongelig resolusjon fastsatt en landsdekkende forskrift om «Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen». Forskriften er gitt med hjemmel i Domstolloven § 142.

Forskriften ble vedtatt i forbindelse med to-instansreformen. Man mente at hensynet til rettens verdighet tilsa at man også i tingretten burde bruke kappe i de mest alvorlige straffesakene. Det uttales samme sted at lovforslaget bare stadfester fast sedvane og at det derfor ikke er sendt på høring. Av samme årsak er ikke ordlyden eller innholdet i bestemmelsen kommentert i forarbeidene. Myndigheten etter bestemmelsen var opprinnelig lagt til Kongen (regjeringen), men ble overført til Domstoladministrasjonen.

Forskriften inneholder detaljerte regler om kappebruken for de enkelte rettene. Reglene om kappenes utforming og utseende ble tilføyd i 2009.