resonans (kjemi)
Benzen
Benzen. a) Benzenmolekylet er formet som en regulær sekskant med et karbonatom i hvert hjørne. Alle bindingene i ringen er like og kan tenkes å være en mellomting mellom en enkeltbinding og en dobbeltbinding. Ofte illustrerer man det ved de såkalte kekulé-strukturer som vist i (b) og (c). En annen måte å angi benzens strukturformel på er vist i (d). Her tenker man seg alle bindingsatomene jevnt fordelt i hele sekskanten.
Benzen er et eksempel på et molekyl med resonans. Tegner man benzen med tradisjonelle bindinger er det seks karbonatomer i en ring, og det er annenhver enkelt- og dobbeltbinding rundt i ringen.
Studier av molekylet har vist at benzen har seks like lange C–C-bindinger i ringen, og ikke enkelt- og dobbeltbindinger. Det er danna en slags «halvannetbindinger» mellom alle ringatomene. Dette kalles resonans.
Karbonat
Karbonationet, CO32–, kan tegnes med en dobbeltbinding (kort binding) til ett av karbonatomene og enkeltbinding (lengre binding) til de to andre, og disse to bærer hver en av de to negative ladningene til ionet. Strukturundersøkelser viser at de tre C–O-bindingene er like lange, så en struktur med en dobbeltbinding og to enkeltbindinger kan ikke være riktig.
Løsningen er å tegne tre molekylstrukturer, hvor de tre oksygenatomene veksler om å få en dobbeltbinding, og angi den riktige strukturen som en resonanshybridisering av disse tre. Det betyr ikke at molekylet veksler mellom de tre strukturene, men at den riktige er en mellomting mellom de tre. Alle bindingene ender dermed opp med å være 4/3-bindinger og hvert oksygenatom får en ladning på –2/3 hver. Se karbonater.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Kjemi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.