Renne er en fordypning eller kløft i landskapet, naturlig eller kunstig anlagt. En trang renne gjerne kalles gjel, mens en renne som er stor og dyp kalles juv. Renner finnes også på havbunnen, og de dypeste av disse kalles gjerne dyphavsgrop eller dyphavsrenner.
Faktaboks
- Etymologi
-
juv kommer av norrønt gljúfr
Renne er også et verb, som bøyes å renne – renner – rant – har rent. «Rennende vann» er presens partisipp.
Kommentarer (5)
skrev Frederick Woxen
Du glemmer visst at 'renne' også er et verb, rinner det meg i hu.
Kan de stamme fra norrønt? Har disse to verb vandret over Nordsjøen fra engelsk 'run'? Oder von Deutsch 'zu rinnen'?
'Juv' høres i hvert fall norrønt ut!
skrev Frederick Woxen
Når du angir at 'renne' også er et verb, bør du også oppgi at det er verb, intransitivt, dvs, tar ikke objekt, og har sterk bøyning: renne - renner - rant - har rent.
Nesten rart at du har utelatt verbet, siden kraftselskaper i Norge baserer seg på rennende vann. Rennende = presens partisipp.
svarte Knut A. Rosvold
Jeg er ikke språkmann, men er enig med deg. Jeg har blitt tillagt ansvaret for dette ordet, men uten å ha gjort noe med det. Vil du utforme artikkelen slik du mener den bør være, så er jeg takknemlig for det.
skrev Frederick Woxen
2. Renne er også et verb - intransitivt - dvs. at det ikke tar objekt.
Sterk bøyning: å renne - renner - rant - har rent.
'Rennende vann' er en mye brukt presens partisipp.
skrev Frederick Woxen
Jeg skrev med vilje "Sterk bøyning:..." fordi det er slik at intransitive verb nesten alltid har sterk bøyning, mens transitive har svak bøyning. Terminologi fra grammatikken.
2. Du finner bekreftelse på det at juv er fra norrønt på no.wikipedia
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.