Elever ved realskole og gymnas i Odda, 1965.
Realskole var en treårig skole, innført i Norge i 1935, som bygde på avsluttet 7. klasse i folkeskolen. Realskolen ble avviklet ved innføringen av niårig grunnskole fra 1969. Realskolen fikk liten betydning i norsk utdanningshistorie, siden den kun eksisterte i noen få tiår.
realskule
Realskolen ble innført fra 1935 som ledd i en ny lov om høyere allmennskoler. Den var en del av reformer og lovendringer fra 1935 og framover: Lover for byfolkeskole og landsfolkeskole fra 1936, lærerskolelov fra 1938, yrkesskolelov fra 1940, og lov om framhaldsskoler som var lagt fram våren 1940, men først ble ferdig behandlet etter andre verdenskrig. Hovedtanken med knippet av reformer var at det skulle bidra til en demokratisk og variert skoleordning, mindre sosial ulikhet, og bedre samordning i utdanningssystemet med en grei vei fra folkeskolen som fellesskole og til gymnas og andre videregående skoleslag.
Realskolen skulle normalt være treårig. Det skulle være adgang til å gå over til treårig gymnas etter bare to år med realskole. Det ble også foreslått toårige realskoler for eldre elever samt for elever som oppfylte særvilkår og hadde gode forutsetninger for å gjennomgå realskole med to fremmede språk på to år. Nok en variant var ettspråklige realskoler som bygget på folkeskole med engelsk.
Undervisningen ved realskolen foregikk seks dager i uka. Det var 35 skoletimer per uke, og det var eksamen i nesten alle fag. Ved eksamen hadde de ulike fagene forskjellig vekting, slik at gode karakterer i noen av fagene telte mer enn gode karakterer i andre fag. For eksempel hadde karakteren i norsk dobbelt så stor betydning som karakteren i fysikk. Realskolen hadde eksamen i 20 fag eller delfag, noe muntlig og noe skriftlig. Enkelte steder hadde realskolen sin egen russefeiring, og avgangselevene var grønnruss.
Realskolen hadde høy prestisje, og kunne gi en bred adgangsbillett til lengre utdanninger. Det var dessuten stor geografisk forskjell rundt om i landet når det gjaldt tilgang på videre skolegang. De fleste realskolene lå i byene, og mange elever på landsbygda hadde dermed ikke et reelt valg mellom realskole og framhaldsskole. Der hvor elevene faktisk kunne velge mellom de to skoleslagene, økte presset på realskolen.
Det store reformarbeidet for skolene fra 1930-årene ble tatt opp igjen etter 1945. I fellesprogrammet for de politiske partiene i 1945 ble det lagt vekt på at hele skoleverket måtte samordnes slik at de enkelte ledd fra grunnskolen til den høyeste utdanning kunne gli naturlig over i hverandre, og at det burde skapes et rådgivende organ for hele skolevesenet. Utover på 1950-tallet kom det forslag om en samlet niårig skole som skulle avløse framhaldsskolen og realskolen.
Først i 1969 ble lov om niårig skole innført. Med overgangen til grunnskole opphørte realskole som særskilt skoleslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.