rabarbra

Rabarbra er flerårige urter med store og grove jordstengler. Bladene er store og hjerteformede. Bladstilkene er lange, tykke og saftige og kan variere i farge fra dypt røde til rosa og grønne. Blomstene er små, vindpollinerte og sitter sammen i en høy, grenet topp som kan bli to meter høy. Fruktene som dannes er vingede smånøtter.

Bladstilkene brukes blant annet til suppe, grøt, kompotter, syltetøy og til fruktvin. Den sure smaken skyldes oksalsyre og eplesyre.

Unge bladstilker inneholder minst oksalsyre og trevler, og anses for å være de beste å bruke. Men innholdet av oksalsyre kommer også an på sort, alderen på planten, hvor den vokser og hvilken mengde gjødsel den har fått.

Bladene inneholder omtrent dobbel så mye oksalsyre som bladstilken. Noen tilfeller av forgiftning med skade på nyrer og lever har blitt rapportert etter inntak av rabarbrablader.

Matrabarbra inneholder cirka 13 milligram vitamin C, 280 milligram kalium, 94 prosent vann og 70 kJ tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Det finnes omtrent 60 arter i slekta. Slekta har trolig oppstått og diversifisert seg i høyereliggende strøk i Sentral- og Øst-Asia, hvor det i dag finnes et stort morfologisk mangfold og en høy grad av endemisme. Artene i slekta har trolig spredd seg vestover langs handelsruter til Russland, Tyrkia og senere til England og Amerika.

I Norge finnes det én art som er regnet som viltvoksende, munkerabarbra. Denne er oppført på Artsdatabankens rødliste for 2021 som kritisk truet.

Rabarbra er en av de første kulturplantene som kan høstes om våren, og den har en innhøstingstid som, avhengig av sort, kan strekke seg til tidlig høst. Den dyrkes for det meste på friland, men kan også dyrkes i veksthus. Rabarbra kan gi avlinger på 4000–7000 kilo per dekar.

Det dyrkes mange ulike sorter rabarbra. Sortene varierer blant annet i farge og i oksalsyreinnhold i planten. Rabarbra dyrkes i klima med kjølige og fuktige somre, og hvor det blir noen centimeter med tele i jorden om vinteren. Rabarbra er næringskrevende, og trenger tilførsel av nitrogen og kalium i vekstperioden. For å få størst mulig avling, bør blomsterstenglene skjæres ned før de blir store.

Rabarbra kan formeres ved å dele opp planten tidlig om våren. De nye plantene vil da være genetisk like morplanta. En kan også frøformere rabarbra. Fordi disse ikke vil være genetisk like morplanta, vil de nye frøformerte plantene ha andre egenskaper enn morplanta.

Rabarbra er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Kina i 5000 år. I Europa har den vært dyrket i litt over 200 år. I Norge har dyrking av hagerabarbra funnet sted siden 1800-tallet.

Legerabarbra, Rheum officinale, var tidligere viktig som medisinplante.

• slireknefamilien