Quokka er et pungdyr i kengurufamilien. Den finnes naturlig i Australia. Det er eneste art i sin slekt og skiller seg litt ut fra de andre kenguruene. Siden 1930 har bestanden på fastlandet i Australia gått kraftig tilbake.
kvåkka
Quokka er den australske urbefolkningens navn
I 1696 oppdaget en nederlender quokkaen på ei øy utenfor sørvestspissen av Australia. Han beskrev den som ei stor rotte og øya fikk navnet Rottnest («rottereiret»). Quokkaen er ingen rotte, men derimot en liten kenguru med kort hale (halvparten av kroppslengden). Dens slektskap med de andre kenguruene er imidlertid uklart.
Hannen blir noe større enn hunnen. Hans kroppslengde er 43–54 cm, halelengden 25-31 cm og vekten 2,7–4,2 kg. Hunnens kroppslengde er 39–50 cm, halelengden 24–29 cm og vekten 1,6–3,5 kg. Den litt grove pelsen er ensfarget gråbrun, med en antydning til rødlig farge over hode, hals og skuldre. Pelsen på halen er temmelig tynn. Quokkaens kroppsform er ganske kompakt til å være en kenguru, med bredt hode og kort snute. Ørene er små og avrundete. Bakbeina er store så den hopper som en kenguru.
Quokkaunge stikker hodet ut av morens pung. Bildet er fra Rottnest Island, Australia.
Quokkaen foretrekker relativt fuktige områder med kratt og siv. Den lever også i skogslandskaper og kan gå ut i åpnere områder for å spise. På Rottnest er bestanden svært tett og der kan den opptre i alle mulige habitater. Den er nattaktiv og gjemmer seg om dagen i krattet. Den spiser blader og strå av mange planter, men hovedføden kan utgjøres av nokså få arter. Quokkaen klatrer noen ganger opp i busker for å nå føden. Den kan også lete etter mat på søppelplasser. Quokkaen er avhengig av tilgang på vann for å drikke jevnlig.
Quokkaen kan samle seg i store flokker, men er ikke spesielt sosial av seg. På Rottnest kan flokker på over hundre dyr samle seg. Hanner oppretter et dominanshierarki. Den dominante hannen jager vekk andre hanner fra sitt skjulested, men kan dele det med flere hunner. Den ene ungen tilbringer rundt seks måneder i pungen og blir avvent åtte måneder gammel. Ungen kan imidlertid følge moren videre i ett år. Quokkaen kan bli ti år gammel.
Quokkaen lever i dag kun i det aller sørvestligste hjørnet av Australia. På Rottnest er bestanden god, mens den har gått kraftig tilbake på fastlandet. Der er de fleste bestander små og isolerte og nedgangen fortsetter. Arten er klassifisert som sårbar (VU). Tap av habitat er en stor trussel, det samme er predasjon fra de innførte rovdyrene rødrev og katter. Forvillede griser bidrar også til å ødelegge habitatet. Det er laget planer for å styrke artens overlevelse.
Eldridge, M.D.B. & Coulson, G.M. (2015). Family Macropodidae (kangaroos and wallabies). S. 630-735 i: Wilson, D.E. & Mittermeier, R.A. (red.). Handbook of the mammals of the world. Vol. 5. Monotremes and marsupials. Lynx Edicions, Barcelona.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.